hits

Å ta imot komplimenter

Noe jeg pleide å være elendig på, var å ta imot komplimenter. Dette var nok fordi jeg hadde så lav selvfølelse at jeg ikke klarte å tro på at folk mente de positive tingene de sa til meg. Det er ikke lett å ta imot komplimenter når du har følgende tankesett: "Hun sier det sikkert bare for å være snill eller fordi hun synes synd på meg". Det var egentlig det jeg tenkte hver eneste gang noen tok initiativ til å snakke med meg, så det var ikke lett å komme innpå meg eller bli kjent med meg. Jeg lurte alltid på hvorfor folk sa som de gjorde og hva som var motivet deres; jeg mistenkeliggjorde rett og slett alle som var snille mot meg. Kanskje hadde de avtalt med vennene sine å si det til meg for å se hvordan jeg reagerte, slik at de senere kunne le av meg dersom jeg ble glad? Dette høres jo veldig tragisk ut, men det var slik jeg tenkte fra jeg var barn og frem til ganske nylig egentlig. Fordi jeg likte meg selv så dårlig, var det vanskelig å tro at noen andre kunne like meg. En annen ting ved å få komplimenter som jeg synes var vrient, var at jeg aldri visste hva jeg skulle si eller om jeg burde si noe tilbake.

Så fra å ha gått fra dette, til å faktisk ta til meg - og tro på - positive ord fra andre, har jeg følgende tips til deg som synes det er vanskelig eller ukomfortabelt å skulle ta imot komplimenter:
-Jobb med deg selv og selvfølelsen din. Reflekter over hvorfor du synes det er vanskelig å få komplimenter.
-Tenk over hvordan du selv vil bli møtt dersom du gir noen et ektefølt kompliment, og prøv å gjøre det samme.
-Ikke avfei eller le bort komplimentet. Det er ikke noe morsomt å bli sett på som løgnaktig, så tenk på hvordan dette vil bli mottatt av den som har gitt deg komplimentet. For noen kan det faktisk være en ganske big deal å gi andre komplimenter, så ta imot ordene slik at personen får lyst til å fortsette å gi komplimenter (ikke at det er ditt ansvar å gjøre andre fornøyde, men i dette tilfellet er det en måte å ta hensyn til andre på).
-Ikke mistenkeliggjør den som gir deg et kompliment: Det er ganske urettferdig gjort å mistenke alle for å ha baktanker (i negativ forstand) med det de sier og gjør. Ha tro på det gode i andre mennesker og i deg selv.
-Det mest konkrete tipset jeg kan komme med er: Smil og si takk! Du trenger ikke å gjøre noe mer ut av det enn det. Dersom du har lyst til å gi et kompliment tilbake, så gjør du det (men kun dersom du faktisk mener det).

Dersom du tillater deg selv å begynne å tro på positive ord fra andre, vil du helt sikkert merke at det er lettere å bygge opp selvfølelsen din.



Såklart finnes det mennesker som prøver å manipulere andre ved hjelp av ord, men dersom du føler at en person sier positive ting kun for å få deg til å gjøre ting de ber om, så gjelder såklart ikke disse tipsene lengre. Det er f.eks. veldig lett å bli manipulert på nett, hvor noen du chatter med overøser deg med komplimenter, for så å prøve å få deg til å sende nakenbilder eller til å videochatte uten klær (eller til å sende penger). Særlig unge mennesker som ønsker bekreftelse fra andre kan lett havne i en ubehagelig situasjon med noen på nett, men bare husk at det da går an å blokkere eller slette personen og du kan avslutte chatten når du selv vil. Bare husk å ikke gi bort personopplysninger som mobilnummer, addresse, fullt navn osv. til fremmede du chatter med, uansett hvor hyggelig de fremstår. Det er derfor det er så viktig at barn lærer om nettvett og at foreldre holder øye med hva barna deres driver med på nettet. Ikke gi barna dine en grunn til å søke bekreftelse fra fremmede. Lær dem hvor verdifulle de er, vis dem ubetinget omsorg og kjærlighet og overøs dem med ros og positive ord der det er fortjent. Bygg opp selvfølelsen deres fra de er små.

Dette innlegget tok en uventet vending, men det får bare være. En annen ting jeg vil anbefale dersom du selv sliter med å ta imot komplimenter, er å øve deg på å gi andre komplimenter. Hvis du tenker noe positivt om noen andre, si det til dem! Dette er noe jeg selv har begynt å gjøre, og jeg anbefaler det selvfølgelig videre. Hvor ofte tenker man ikke noe bra om andre, for så å aldri fortelle det til den det gjelder? Kanskje er det noen du ser opp til eller som inspirerer deg, kanskje har ordene eller handlingene til noen påvirket deg på en god måte, eller at en person har et personlighetstrekk som du virkelig liker? Si det til dem, og hjelp dem til å se seg selv på samme positive måte som du ser dem. Kanskje vil det bli enklere for deg å ta imot komplimenter, når du vet hvordan det er å være den som gir noen andre et ektefølt kompliment. Det kan i hvert fall ikke skade.

Takk for at du leste. Jeg ønsker deg en strålende torsdag!

Angst

I dag vil jeg dele et innlegg jeg skrev i starten av november, men som jeg aldri publiserte:

I dag gråt jeg fordi jeg ble fylt med et øyeblikks redsel når jeg tenkte på å kjøre til butikken. Klokken var 15, noe som betyr at det er rush og at det er mye folk på matbutikkene. Og dette fremkalte den alt for velkjente følelsen i brystet. Mens jeg gråt tenkte jeg bare: "Faen, faen, faen, jeg vil ikke havne her igjen, jeg har jo kommet så langt". Tanken på alle folkene og alle øynene som kunne feste seg på meg gjorde at jeg virkelig ikke ville dra. Men så kom jeg på at lånebøkene mine måtte leveres på biblioteket i dag. Jeg fant ikke noen mulighet til å fornye lånet på nettet og biblioteket hadde enda åpent i en time til, så pliktoppfyllende som jeg er visste jeg at jeg ble nødt til å dra og levere bøkene. For å motivere meg selv ut av huset begynte jeg å tenke "Ingen kommer til å legge merke til deg, alle vil bare hjem fra jobb" på repeat. Jeg gråt meg ferdig, gikk ut av døra, satte meg inn i bilen, kjørte til biblioteket hvor jeg leverte inn de gamle bøkene og lånte et par nye (lenge leve digitale innleverings- og utlånsmaskiner), før jeg dro til matbutikken og handlet det jeg trengte. Jeg smilte til tilfeldige folk på gata og hilste som alltid på dem i kassen. Så dro jeg hjem og fortsatte dagen min.



Grunnen til at jeg vil dele dette innlegget, er for å gi folk et lite innblikk i hvordan det kan være å leve med sosial angst eller dysmorfofobi (jeg vet helt ærlig ikke hvilke av disse to det er som påvirker meg på denne måten). Dette er bare én av måtene angsten påvirker meg på, og personlig har jeg mange flere "normale" dager enn dager hvor angsten overtar helt. Jeg kan ha dager hvor jeg føler meg helt fin, dager som fra starten av er helt elendige eller dager som er en god blanding. Angst er ikke bare én ting: Det kan komme til syne på mange ulike måter.

Jeg vil bare legge til at jeg har det mye bedre nå enn jeg hadde det som barn og tenåring, og jeg tror at én av grunnene til dette er fordi jeg har drevet med cognitive behavioral therapy (kognitiv atferdsterapi) på egenhånd i flere år. Så det er virkelig noe jeg anbefaler å undersøke nærmere dersom man vil prøve å hjelpe seg selv. Jeg anbefaler selvfølgelig også å snakke med folk man stoler på og å oppsøke profesjonell hjelp dersom man kjenner at man trenger det. Man skal ikke trenge å ha det vanskelig alene.

Angst er ikke farlig, men det går ut over livskvaliteten og det kan til tider være svært vanskelig å leve med. Håper at dette kanskje gav noen en litt bedre forståelse og at folk kanskje får lyst til å tilegne seg mer kunnskap om det. Jeg ville vel kanskje også vise at det ikke er så farlig å snakke høyt om det.

Takk for at du leste. Jeg ønsker deg en fin dag videre <3

HER kan du lese mer om de ulike typene angst.

PS: I et tidligere innlegg (mai 2017) brukte jeg et veldig uheldig ordvalg når jeg snakket om sjenanse og sosial angst: Avslutningsvis skrev jeg noe om at alle kunne "forbedre" seg (jeg hadde blitt stilt spørsmål om hvordan jeg som er sjenert og som har sosial angst skulle klare å være pedagogisk leder). Akkurat dette ordet peker på at angst er en slags personlig karakterfeil eller noe (noe som selvfølgelig ikke stemmer), så jeg er lei for å ha brukt et ord som kan ha påvirket andre til å se på angst som noe man må forbedre ved seg selv. Dette var veldig dårlig formulert fra min side, siden det jeg egentlig mente var hvordan man kunne det bedre enn man tidligere har hatt det, og at sjenanse eller sosial angst ikke er ensbetydende med at man kommer til å gjøre en dårligere jobb enn andre. Så jeg ville bare beklage til eventuelle angstlidende som leste det aktuelle innlegget før jeg redigerte det, dersom det fikk deg til å føle deg verre. Beklager så mye og takk for meg.

Buzz cut

For litt over to uker siden gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre i flere år: Jeg klipte av meg alt håret og tok en buzz cut. Jeg gjorde det selv, alene på badet vårt, og det var en utrolig morsom opplevelse. Det var så tilfredsstillende å klippe vekk alt håret, og det var spennende å teste ut barbermaskinen for første gang. Grunnen til at jeg så lenge hadde hatt lyst til å gjøre dette var fordi jeg ikke trivdes med å ha hår. Jeg synes bare det var i veien og jeg hadde det så og si alltid satt opp i strikk. Dette pleide å gå fint, men de siste månedene begynte jeg å få hodepine hver gang jeg hadde håret satt opp, så da kunne jeg enten velge mellom å ha håret i veien eller å ha vondt i hodet, og ingen av valgene var optimale. Derfor var det utrolig deilig og befriende å bli kvitt alt. Jeg hadde egentlig lyst til å donere bort håret mitt, men jeg hadde så ulik lengde på det, så det var for kort og det begynte også å bli slitt i tuppene, så jeg oppfylte dessverre ikke kriteriene. Forhåpentligvis kan jeg donere en annen gang.

Dette første bildet var etter at jeg hadde brukt saks til å klippe vekk lengdene av håret. Jeg synes det var en søt look og jeg hadde nesten litt lyst til å stanse der, men jeg visste at jeg ikke hadde evne til å få det til å se bra ut, så da bar det videre til steg to.









Jeg var veldig spent på hvordan jeg kom til å se ut med så kort hår (på disse bildene var det 4mm), men jeg må si at jeg trives med denne litt androgyne looken. Nå, to uker senere har håret blitt minst dobbelt så langt: Det er mørkt og fyldig, og man kan ikke se noe av hodebunnen lengre. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde dette, men jeg skjønner hvorfor folk anbefaler at man gjør det om sommeren, for det er bra mye kaldere uten hår på hodet, haha. Hvis dette er noe du selv vurderer å gjøre, så anbefaler jeg det på det sterkeste! Det viktigste er hva du selv vil og at du selv er fornøyd, så ikke la deg hindre av frykt for hva andre vil si.

Jeg ønsker deg en strålende dag videre!

Hvorfor deler jeg så personlige ting på bloggen?

En ting jeg for min egen del har lyst til å klargjøre, er at jeg ikke skriver om vanskelige tema og traumatiske hendelser for å få sympati. Det har aldri vært min intensjon, og det er heller ikke noe jeg ønsker å få. Når jeg tidligere har fått kommentarer som "Stakkars deg", så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare, for jeg kan forstå intensjonen bak kommentaren, men samtidig ønsker jeg ikke at folk skal synes synd på meg. Det er ikke derfor jeg skriver innleggene mine.

Grunnen til at jeg har valgt å være åpen om fortiden min - om overgrep og hvordan overgrepene har påvirket meg - er for å rette søkelyset mot temaer som jeg ser på som utrolig viktige og som jeg mener det er viktig å snakke om. Det er for å være med på å skape bevissthet, spre kunnskap, bryte fordommer og for å stikke hull på tabubelagte temaer. Jeg skriver også for at andre som sliter med det samme eller som har opplevd noe lignende kan føle seg litt mindre alene - for jeg kjenner selv at det er trøst i å vite at man ikke er den eneste som føler tingene man føler. Jeg tror at det at man er åpen om overgrep og psykiske sykdommer kan hjelpe andre til å ta tak i tingene de sliter med: At de forteller noen om overgrep de har blir utsatt for, at de forteller noen at de sliter med depresjon, at de anmelder overgrep de har blitt utsatt for eller at de oppsøker hjelp for de psykiske problemene sine.



Throwback til forrige sommer


Det er så trist at det fremdeles er stigma rundt psykiske sykdommer. Jeg tror at stigmaet har blitt mye mindre de siste årene, men jeg mener fremdeles at det er er et tydelig stigma rundt det. Disse sykdommene er like virkelige som fysiske sykdommer, så hvorfor har man så ulik persepsjon på psykiske problemer og fysiske problemer? Se for deg at folk gikk rundt og skjulte at de hadde brukket beinet fordi de skammet seg og var redde for at andre skulle finne ut om det: De hadde gått rundt med konstante smerter, og det at de hadde prøvd å leve som "normalt" - for at andre ikke skulle merke noen forskjell på dem - hadde gjort at beinet hadde tatt mye lengre tid på å leges, og det hadde sikkert grodd helt feil også. Det var slik jeg følte meg før jeg fortalte de rundt meg at jeg slet med depresjon, angst og PTSD (ststnevnte var det kun kjæresten min som visste om mens det pågikk). Det er utrolig slitsomt å late som om alt er greit når det ikke er det, og det burde ikke være nødvendig å holde det skjult. Jeg vet selv at jeg har skyldt på et fysisk problem, når det egentlig har vært en psykisk grunn til atferden min, fordi jeg ikke har ønsket at andre skal føle seg ukomfortabel rundt meg. Dersom jeg for eksempel er skikkelig deprimert en dag og vi plutselig får uanmeldte gjester og jeg får spørsmål om noe er galt, så er det mye lettere å si "Jeg bare føler meg ikke så bra/jeg bare har litt vondt i magen" enn å fortelle om den virkelige grunnen. (Psykiske plager kan selvfølgelig også vise seg som fysiske symptomer, så det kan godt hende at man faktisk har vondt i magen). Og det er vel kanskje litt der problemet også ligger: At man sensurerer seg selv fordi man frykter reaksjonen fra omverdenen. Jeg sier ikke at man skal spy ut hele livshistorien sin til en bekjent som spør hvordan det går, men at man kanskje kan bli litt modigere og tørre å være ærlig når folk man kjenner godt og som man er glad i oppriktig lurer på om noe er galt.

Jeg bare føler at jo mer kunnskap folk får, jo lettere blir det for folk å håndtere ulike "vanskelige" temaer. Kunnskap skaper forståelse, som igjen kan skape anerkjennelse og aksept. Kunnskap er med på å bryte ned fordommer og frykt. Kunnskap er makt.

Jeg vil bare avslutte med å si at dersom det at du har lest de ulike innleggene mine har gjort at du nå synes det er ukomfortabelt å møte på meg eller du ikke helt vet hva du skal si etter å ha lest det du har lest, så går det helt fint. Du trenger ikke å være redd for å ta det opp med meg dersom du vil det og du trenger ikke å si noe dersom du ikke vil det. Du trenger ikke å være redd for å si noe galt. Bare vit at dersom du møter på meg, så har jeg overhode ikke noe i mot å snakke om tingene jeg har skrevet om på bloggen. Og dersom det er noen der ute som føler seg fornærmet/irritert eller tenker "Jeg ville ikke vite dette om deg", så gjerne reflekter over hvorfor du føler det slik.

En annen viktig grunn til at jeg deler så personlige ting på bloggen er av denne simple, egoistiske grunnen: Fordi det er så utrolig frigjørende.

Takk for at du leste. Jeg håper du får en fin dag.

Bildedryss - Desember


Julaften:



Beste bilde samboer klarte å ta av meg, haha.


I år feiret samboer og jeg vår første jul sammen, i det nye hjemmet vårt. Det var en utrolig deilig og avslappende dag. Jeg dro i min første julegudstjeneste, noe som var en helt grei opplevelse. Jeg er overhode ikke religiøs, men det var koselig å høre på barnekoret og det var estetisk vakkert inne i kirka, så jeg led ingen nød. Det var herlig å kunne bestemme alt selv denne dagen: Det var ikke noe stress, jeg hadde hele kjøkkenet for meg selv, vi spiste når vi ville og åpnet pakkene på kvelden. Noe jeg hadde gledet meg til var å feire min aller første helveganske julaften, og det var utrolig deilig å kunne feire dagen på den måten.



Jeg har egentlig hatt den mest stressfrie adventstiden i hele mitt liv i år, da jeg var nødt til å si ifra til venner og familie at jeg ikke hadde råd til å kjøpe julegaver i år (noe alle tok veldig fint). Derfor ble det ikke noe stressende julegaveshopping i stappfulle kjøpesenter, og det eneste jeg trengte å tenke på var å planlegge og handle inn all julematen.



Jeg lagde vegisterkaker og feststek med mandelpotet og hjemmelagd brunsaus. Dette var det tredje året jeg lagde vegansk julemat, men dette var den beste julematen jeg har lagd så langt.





Første juledag:

Jeg dro til Holmstad og var der i et par timer. Jeg gikk ned i fjæra alene, og ble stående lenge og bare ta inn omgivelsene. Det var 13 minusgrader ute, men når jeg stod nede ved havet kunne jeg ikke kjenne kulden. Det var helt rolig rundt meg, og den eneste lyden jeg kunne høre var bølgene som rytmisk slo i land. Det var utrolig deilig å bare være tilstede i nået, og jeg kunne godt ha stått der i flere timer.







Spread the love <3




Lillesøsteren min ble med meg hjem og overnattet til neste dag. Resten av dagen ble brukt på kortspill, yoga, Just Dance og litt dataspill.



I starten av desember hentet vi fosterkatten vår Kiara:







Kiara er den første fosterkatten vi har tatt inn via Dyrebeskyttelsen. Hun er en skikkelig kosepus, noe som overrasket meg fordi hun kommer fra en kattekoloni. Hun er utrolig kontaktsøkende og nysgjerrig, og allerede den første natten kom hun å la seg sammen med oss for å sove. Jeg var forberedt på en skikkelig sky katt som ville holde seg for seg selv i lang tid før hun ble trygg, men Kiara viste seg å være en veldig tillitsfull pus. Hun hadde allerede vært i et annet fosterhjem før hun kom til oss, men hun hadde visstnok funnet seg fort tilrette der også. Jeg anbefaler virkelig det å bli fosterhjem, for det er så utrolig givende <3



En pus som vet at hun er en gave.


Diverse bilder fra resten av desember:









Jeg har lest to veldig gode bøker:





Alle som har barn, som planlegger å få barn, som jobber med barn eller som har barn i livet sitt burde absolutt lese boken "Hjerteforeldre". Den forklarer på en lettfattelig måte hvordan ulike foreldrestiler kan påvirke barns utvikling. Eksempler på foreldreatferd som påvirker barnets utvikling på en negativ måte: Sarkasme, spydighet og ignorering/latterliggjøring/kritisering/bagatellisering av barnets følelser (særlig følelser som sinne og tristhet). Hvordan man møter barnas følelser er så utrolig viktig for barnets sosiale, emosjonelle og intellektuelle utvikling, og det er ikke slik at uansett hvordan man er som forelder, at man vil påvirke barnets utvikling på en god måte. Ulike holdninger og handlinger som forelder vil ha ulike konsekvenser for barnets utvikling, uavhengig av hvor høyt du elsker barna dine eller hvor gode intensjoner du har med handlingene dine.

Boka fokuserer på hvor viktig det er å være en emosjonstrener for barna sine, som vil si at man tar barnets følelser på alvor, setter ord på følelsene deres og hjelper dem gjennom følelsene. Barnet må få kjenne på følelsene sine og få erfart sammen med foreldrene sine at det går an å roe seg ned igjen. Etter hvert vil barnet klare å roe ned seg selv - altså lære å regulere følelsene sine på en god måte - uten hjelp fra voksne. En viktig del av det å være emosjonstrener for barna sine, er det å begynne å se på barnets sinne og tristhet som situasjoner for læring og nærhet (i stedet for å se på det som noe negativt og noe uønsket, slik som mange dessverre ser på det). Dersom du anerkjenner barnet og viser at du forstår følelsene hans/hennes (men bare hvis du faktisk forstår), vil barnet føle seg sett og vil få en bekreftelse på at følelsene deres er ekte og viktige. Når du skal drive med emosjonstrening er det viktig at du har tid til å være ordentlig tilstede i samspillet. Noe av det viktigste er å lytte til barnet, og å ikke avfeie eller bagatellisere opplevelsen deres. Det er også viktig å være åpen for nærhet med barnet. Jevnlig/kontinuerlig emosjonstrening kan hjelpe barn til å utvikle et positivt selvbilde: "Følelsene mine er viktige og betyr noe" - "Jeg er viktig og betyr noe".

Eksempler på hvordan man kan drive med emosjonstrening når barn er trist eller sint:
-"Du ser litt trist ut. Har det skjedd noe som gjorde deg lei deg?"
-Barnet kommer bort til deg og forteller at noen har dyttet ham/henne, og h*n ser irritert og trist ut. "Da tenker jeg nok at du ble sint og kanskje litt lei deg?" Barnet bekrefter og utdyper kanskje. Du kan f.eks. svare med: "Jeg hadde også blitt sint og lei meg dersom noen hadde dyttet meg. Vil du snakke om hva som skjedde?" Kanskje var det nok for barnet å bli forstått, eller kanskje han/hun har lyst til å snakke om det.
-Kanskje barnet har blitt uvenn med noen i klassen sin og er trist på grunn av dette. Da anerkjenner man først barnets følelser og hjelper med å sette ord på følelsene, før man sammen kan begynne å snakke om løsningsforslag. Gi barnet mulighet til å foreslå egne løsninger og å teste dem ut. Dersom disse løsningene ikke fungerer etter å ha blitt testet, kan man komme opp med nye forslag.



Ved å være der for barnet når h*n har det vanskelig, styrkes båndet deres og barnet lærer at h*n kan komme til deg som forelder hvis noe plager ham/henne. Emosjonstrening er også med på å gi barna en "buffer" slik at de bedre kan takle negative hendelser i livene deres. Selv om et barns problemer og redsler kan virke trivielle i forhold til voksenverdens utfordringer, er det viktig å huske på at for barnet er disse følelsene og hendelsene altomslukende, og de bør absolutt tas på alvor. Ikke avfei et barn som uttrykker redsel for edderkopper eller mørket fordi du som voksen vet at det ikke er farlig: Dette vil ikke gjøre barnet ditt noe mindre redd. Og hvordan skal et barn lære å regulere sinne, dersom h*n aldri får gi uttrykk for det? Ved å ikke gi barn rom for å uttrykke sinne og tristhet, lærer man kun barna å undertrykke følelsene sine, at følelsene deres er feil, og at de ikke kan komme til deg som forelder med problemene sine.

Siden mange foreldre slår hardt ned på barn som viser sinne eller tristhet fordi foreldrene mener at dette ikke er "pen" oppførsel, så vil jeg bare dra frem dette fra boken: Et barn som føler seg forstått er mye mer medgjørlig enn et barn som konstant får følelsene sine avfeid, ignorert, latterliggjort eller kritisert. La barn få uttrykke alle følelsene sine, og hjelp dem gjennom de vonde følelsene.

Boka understreker at alle følelser er aksepterte, men at ikke all atferd er det. Det vil si at atferd som er til skade for barnet eller andre ikke er greit, og dette er noe barnet må få beskjed om. Eksempler på dette er: Å slå/sparke/bite (seg selv eller andre) eller si sårende ting til andre. Eksempler på akseptert atferd: Skrike inn i en pute, slå løs på en boksebag. Følelser er ikke noe man skal være redd for. Barn må få lov til å utrykke seg. Sinne er ikke det samme som aggresjon og det er ikke farlig å være lei seg. Det er umenneskelig å skulle kreve at barnet alltid skal være i godt humør. Mange voksne viser null respekt for barns følelser, og da kan man ikke forvente at barnet skal respektere deg som voksen heller.

Så, vil du at barnet ditt skal være redd for deg eller ha respekt for deg? For det er nemlig to helt forskjellige ting, som påvirker barnets utvikling og relasjon til deg på helt forskjellige måter.

Jeg merker at jeg kan skrive i evigheter om viktigheten av å ta barns følelser på alvor, og hvor viktig det er å være emosjonelt tilgjengelig i relasjon med barn, så jeg runder av her.
 

Nyttårsaften:

Nyttårsaften ble feiret sammen med samboer og selve årsskiftet ble tilbrakt sammen med samboers familie. Nyttårsnatta var utrolig vakker. Snøen reflekterte det kraftige måneskinnet, så omgivelsene lyste opp.



Jeg håper at du som leser dette hadde en fin desember, og jeg ønsker deg en strålende dag videre <3

Caveman regimen: Uke 12

Da var tiden kommet. Jeg har nå nådd målet jeg hadde om å holde på med "The caveman regimen" i minst tre måneder. Den siste måneden har vært veldig tøff på det personlige planet, så dessverre har det blitt en del stress-plukking, noe som forverret huden i en periode. De siste par ukene var derfor preget av en tankegang om at jeg kanskje hadde nådd et platå: At alt stod i ro og at jeg var kommet så langt jeg kunne komme. At huden ikke kom til å bli noe bedre, at det ikke var noe vits i å fortsette, og at huden var like ille som i begynnelsen. Men dette stemte heldigvis ikke. Så snart jeg fikk det bedre var det lettere å la huden være i fred, og de verste områdene i huden ble finere igjen.

Forskjellen mellom bildene fra uke 8 og uke 12 er så minimale at jeg ikke ser noe grunn til å sammenligne dem. Jeg velger derfor å sammenligne denne ukens bilder med bildene tatt dagen før jeg startet med caveman. Bildene viser altså hva som har skjedd med huden etter 12 uker uten noen form for hudpleieprodukter, sminke eller vasking:





Forandringer jeg har merket i løpet av disse 12 ukene:
-I starten skylte jeg ansiktet med vann to ganger om dagen, og jeg skylte også ansiktet i dusjen. Men dette førte til veldig tørr hud, så i uke 2 valgte jeg å kutte ut vannet også. Det kan virke som om dette var det rette for min hud, for etter at jeg kuttet ut vannet ble jeg også kvitt tørrheten.
-Pannen var absolutt det området som klarnet opp kjappest. Allerede etter 4 uker var huden blitt "bra". (12-ukersbildet av pannen ligger lengre ned i innlegget).
-Jeg får langt færre utbrudd nå enn for 12 uker siden, og de få kvisene jeg får forsvinner veldig kjapt igjen. Det er utrolig deilig å ha gått fra å få nye utbrudd hver dag til det å få én kvise i ny og ne.
-Huden ser mye mindre rød ut, til og med når jeg er nydusjet.
-12-ukersbildene ser kanskje ikke så bra ut for folk som ikke sliter med hudproblemer, og man kan kanskje tenke at det enda gjenstår mye før huden er helt "fin", men for meg er dette det fineste huden min har vært på lenge og jeg er veldig fornøyd med forandringen som har skjedd så langt. Noe jeg tenkte i starten av caveman var: "Hvis bare høyre kinn kunne bli slik som venstre", og dette er noe jeg vil påstå har skjedd. Jeg kommer til å ta tiden til hjelp, og jeg har et håp om all hyperpigmenteringen (de rosa flekkene) vil forsvinne av seg selv med tiden.
-Jeg har gått fra å hate huden min til å akseptere den (til å tenke at den er helt grei). Mens huden min før ofte var ubehagelig tørr eller vond på grunn av akne, er den nå veldig komfortabel. Mens det før kjentes stramt, ubehagelig, oljete eller vondt ut, merker jeg nå ikke engang at jeg har hud, hvis det gir noe mening, haha. Dette er nok den største forandringen jeg har merket. Huden er ikke lenger for tørr eller for oljete, den er bare behagelig. Jeg har altså blitt mer komfortabel i mitt eget skinn (både billedlig og bokstavelig talt). Jeg bruker ekstremt lite tid foran speilet, og da har jeg færre muligheter til å snakke stygt til meg selv om hvordan jeg ser ut. Out of sight, out of mind.



Mine beste tips etter 12 uker med caveman:
-Jobb hardt med å ikke ta på ansiktet ditt. Jeg merker selv at dersom jeg tar mye på huden, så blir huden veldig oljete, og dersom jeg plukker eller klør blir jeg veldig flaky/flassete der jeg har rørt. Dersom jeg ikke rører, ser huden helt fin ut. So hands off.
-La utbruddene dine gå naturens gang. En "normal" kvise har bare et par dagers levetid, så dersom du lar den være helt i fred uten å poppe den, vil den forsvinne av seg selv etter noen dager (den vil tørke ut og falle av). Når du lar kvisene forsvinne av seg selv, gjør du deg selv en stor tjeneste, selv om det kan oppleves som ubehagelig å gå rundt med "poppeklare" kviser i ansiktet. Når du klemmer og presser på en kvise gjør du kun vondt verre: Du lager hull i huden din og gir pusset i kvisen mulighet til å trenge enda dypere ned i huden, eller til å spre seg til nærliggende porer hvor det da kan dannes nye kviser.
-Dersom du tar deg selv i plukke på et utbrudd, stopp med det og gå å vask hendene. Dersom du absolutt ikke klarer å la være å gjøre noe med utbruddet kan du bruke to Q-tips til å klemme forsiktig. Ikke bruk dine egne fingre eller negler, og ikke vær hardhendt.
-Skift putetrekk ofte og prøv å sove på rygg.
-Dersom du blir så tørr at du føler deg tvunget til å bruke fuktighetskrem eller olje i ansiktet, så prøv å kutte ut vannet også. For meg utgjorde dette en veldig stor forskjell: Når jeg kuttet ut vannet, ble jeg også kvitt tørrheten.
-De to første ukene var verst med tanke på oljete og flaky hud: Bare hold ut og gi huden litt tid.
-Alt står og faller på om man klarer å la være å ta på ansiktet. Dersom man klarer det er den største jobben gjort.

Det har vært utrolig befriende å ikke måtte tenke på eller bruke tid på hudpleie og sminke. Jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å teste ut (og å dokumentere) "The caveman regimen", og så lenge det fungerer kommer jeg til å fortsette med denne regimen. Fremover skal jeg kutte veldig ned på olje-inntaket mitt, da jeg ut fra hvordan huden min har reagert etter oljete måltider, mistenker at olje kan være en trigger for min hud. Jeg har veldig lyst til å bevege meg over i en mer whole foods, plant based diet, og ikke bare "vanlig" vegansk kost som jeg har hatt de tre siste årene (og med "diet" menes ikke en diett, men et kosthold/en livsstil).

Tusen takk til alle som har fulgt meg på denne reisen, takk til alle som har delt sine egne erfaringer, som har ønsket meg lykke til og som har kommet med tilbakemeldinger underveis. Jeg setter stor pris på dere alle sammen :-)

Jeg ønsker deg en strålende dag :-)

Dersom du ikke har lest de tidligere caveman-innleggene, kan du gjøre det her:
-The caveman regimen
-Uke 1
-Uke 2
-Uke 3
-Uke 4
-Uke 5
-Uke 8

Bildedryss - November


Her kommer et veldig sent bildedryss fra november:


Jeg var mye på besøk hos søskenbarnet mitt og babyen deres, og jeg trillet også min første tur med lillegutt <3


Vi bodde fremdeles i en leilighet på Sortland, men i slutten av måneden flyttet vi inn i huset som samboer har kjøpt.




Jeg gikk fremdeles jevnlig til psykolog. De har et gratis tilbud i det gamle Røde Kors-bygget ved kirka (på Sortland), så dersom du kjenner at du sliter kan du snakke med fastlegen din om å bli henvist dit.


Jeg var i hjembygda et par ganger og besøkte lillesøsteren og tanteungen min når de hadde bursdag.




Jeg kjørte til hytta i Bø og fant frem mange gamle esker med barndomsminner. Jeg fant masse med høy affeksjonsverdi <3


Jeg lekte med lillesøsteren min på hytta. Jeg tror hun var midlertig besatt når dette bildet ble tatt, haha.


Jeg lagde min aller første peanøttkake (og den ble veldig god).


Jeg ble hekta på pølse-og-makaroni-grateng, og vi har spist denne retten minst én gang i uka siden starten av november. Jeg bruker DENNE oppskriften fra Veganmisjonen. Jeg bruker Hälsans kök sine burgere i stedet for veganpølser.


Vi testet ut de nye "kylling"-bitene fra Hälsans Kök, og jeg tror disse passer perfekt for folk som har lyst til å kutte ned på/ut kjøttkonsumet sitt. Man får smaken og konsistensen av kylling, uten at et dyr har trengt å dø for det, så det er win-win for begge parter.


Vi pusset opp hele overetasjen i huset vårt før vi flyttet inn. Her var nye vegger og tak kommet på plass på det ene soverommet.


Elsker fargen jeg valgte ut til gjesterommet.


Kjøkkenet etter at vi hadde flyttet inn. Det eneste vi gjorde her var å skifte tak og montere spotter i taket.


Det var utrolig godt å flytte inn i et hus som har både peis og badekar.

November bestod av mye oppussingsarbeid, utvasking, pakking og flytting, men også av nostalgi, babykos og bursdagsferinger. Vi trives godt i "ny"-huset og jeg synes vi har fått det veldig koselig. Når jeg tenker tilbake på november var det egentlig en ganske fin måned :-)

Håper du får en strålende dag og fin romjulstid <3

Caveman regimen: Uke 8

Nå er det tre uker siden sist jeg oppdaterte og jeg har nå holdt på med "The caveman regimen" i to måneder. Tiden har gått mye fortere enn forventet, og nå er det bare én måned igjen til jeg har nådd "målet" mitt, som var å teste ut caveman i (minst) tre måneder.

Huden har føltes veldig bra ut i det siste: Den har hverken vært tørr eller oljete, og den har kun blitt flaky dersom jeg har plukket på huden. De siste ukene har huden blitt mye jevnere og jeg har fått langt færre utbrudd enn jeg vanligvis får. Jeg har også fått kommentarer fra folk om at jeg har blitt så fin i ansiktet, noe som selvfølgelig har vært hyggelig å høre. Det er nok vanskeligere å legge merke til endringer selv siden man ser huden sin hver dag, og dette har jeg særlig merket når jeg ikke lenger har sammenlignet bilder fra uke til uke. Men jeg må si at jeg ble positivt overrasket over å se denne ukens bilder, og jeg synes selv at det har skjedd store endringer i huden.

Så la oss hoppe til det morsomste med disse innleggene, nemlig før-og-etter-bildene. Jeg velger å sammenligne to-månedersbildene med bildene fra dagen før jeg startet med caveman, så bildene er altså tatt med åtte ukers mellomrom:







Huden min har blitt mye jevnere og det meste av hyperpigmenteringen (de røde flekkene) har forsvunnet/blitt mye mindre synlig. Jeg er veldig glad for at jeg startet med caveman og for at jeg har klart å holde meg til det i to måneder. To måneder uten å gjøre noe som helst med huden: To måneder uten sminke og uten å vaske ansiktet med vann eller noen form for renseprodukter. Ingen skrubbing/exfoliering eller vaskeklut i ansiktet, ingen gnikking eller gnuing, ingen anti-kvisemidler, ingen fuktighetskrem. Ingenting. Og så langt ser dette ut til å være det mest effektive og beste jeg noen gang har gjort i et forsøk på å få bedre hud. Neste - og muligens siste - oppdatering vil komme om én måned.

Takk for at du tok deg tid til å lese. Jeg håper du får en fin dag :-)

Her kan du lese de tidligere caveman-innleggene:
Caveman regimen: Uke 1
Caveman regimen: Uke 2
Caveman regimen: Uke 3
Caveman regimen: Uke 4
Caveman regimen: Uke 5

Sliten

Jeg kjenner at jeg er ekstra mentalt sliten for tiden. Jeg har en indre uro som ikke vil gi seg, og jeg har hatt mange dårlige dager i det siste. Noen dager føler jeg meg helt nummen, mens jeg andre dager er fylt av en overveldende følelse av både angst, sinne og sorg. Jeg prøver å fortelle meg selv at det er greit å føle det slik, og at man ikke alltid trenger å være positiv eller i godt humør.

Før du leser videre vil jeg bare komme med en liten trigger warning. Dersom du ikke vil lese om temaet seksuelle overgrep er det bare å klikke seg vekk.

Det er så mange opplevelser jeg skulle ønske jeg kunne vært foruten. Hovedsakelig de seksuelle overgrepene fra barndommen min og voldtektene jeg ble utsatt for som 16-åring. Opp gjennom årene har jeg ofte følt at jeg har blitt frarøvet den personen jeg kunne ha vært, eller den personen jeg skulle ha blitt: En person som kanskje ikke hadde slitt med angst, depresjon, mindreverdighetskompleks og elendig selvbilde. Jeg kunne ha blitt et barn som hadde utviklet god tro på seg selv, et barn som mente hun var verdt noe, et barn som hadde turt å være seg selv, et barn som hadde klart å skaffe seg nye venner, et barn som hadde turt å stå opp for seg selv. Men slik ble det ikke.



Her var det fremdeles noen år igjen til barndommen min ble ødelagt.


Samtidig har det at jeg har kommet meg gjennom disse opplevelsene gjort meg utrolig sterk. Det har gjort at jeg brenner for temaene mental helse og seksuelle overgrep, og det kan godt hende at erfaringene mine hadde mye å si for hvorfor jeg ble veganer. Det er slettes ikke sikkert at jeg hadde vært like empatisk som jeg er i dag, dersom jeg ikke selv hadde visst hva det vil si å virkelig lide. Det har gjort at jeg kan forstå hvorfor mange gir opp, tyr til rusmidler eller avslutter livet sitt, for når livet ditt er et helvete virker det ikke så ille å forlate det. Det er en kamp å få det bedre, og det krever utrolig mye styrke. Styrke man ikke alltid har. Men det er så utrolig verdt det å kjempe videre. Når du en dag kommer til et punkt hvor du ikke gjenopplever traumene i hodet, ikke tenker på å avslutte livet, ikke tenker på hvor verdiløs du er, så vil du kunne kjenne at livet faktisk kan være OK. Livet kan til og med være ganske fantastisk. Du vil kunne lære å tro på deg selv igjen, føle glede og optimisme når du tenker på fremtiden, og du kan komme til et punkt hvor det å tenke på traumene ikke får deg til å bryte ut i gråt. Du kan lære å elske deg selv og føle at du er like mye verdt som alle andre, og du kan klare å gi slipp på skammen og skyldfølelsen.

Det kan føles så utrolig urettferdig å måtte ta denne kampen med seg selv på grunn av traumer noen andre har utsatt deg for. Å måtte slite i årevis eller resten av livet på grunn av handlingene til noen andre. Men dette er dessverre noe man er nødt til å lære seg å leve med, for man kan ikke endre på fortiden. Det man faktisk kan gjøre, er å engasjere seg i kampen for at færrest mulig andre skal oppleve noe lignende. Man kan aldri forhindre alle overgrepene som skjer, men man kan være med på å spre kunnskap til både barn og voksne slik at overgrepene blir oppdaget tidligere og at hjelp kan gis så tidlig som mulig.



Her var jeg 12 år gammel og ble ikke lenger utsatt for overgrep, men jeg hadde det fremdeles helt jævlig. Jeg hatet meg selv og hvordan jeg så ut, og jeg slet mye med angst, depresjon, selvmordstanker og tanker om at alle ville hatt det mye bedre uten meg. Jeg hadde også blitt en mester på å skjule hvordan jeg egentlig hadde det.


Voksne må bli flinkere til å ta ansvar for barna de møter på i livet sitt. Man må slutte å være så redd for å blande seg inn i livene til andre eller å tråkke på andres tær - det er alltid barnets beste som skal være i fokus. Og hvis du som forelder er bekymret for barnet ditt eller føler at du kanskje ikke har god nok kompetanse til å hjelpe barnet ditt innenfor et bestemt område, så ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det er ikke et tegn på svakhet eller dårlige foreldre-egenskaper å be om hjelp, det er tvert imot et kjennetegn på en god forelder som bryr seg om barnets beste. Det er så utrolig mange barn som sliter som ikke får hjelp, og dette er kun på grunn av voksne som ikke tar ansvar eller som har mangel på kunnskap.

Jeg anbefaler alle som har barn å se den nye tegneserien "Kroppen min eier jeg" sammen med barna sine. Det er fire episoder som varer i ca. 4-5 minutter hver, og episodene kan fungere som et veldig godt hjelpemiddel for å lære barn om seksuelle overgrep. Mange barn vet ikke hva seksuelle overgrep er eller at det er ulovlig for voksne å gjøre slike ting med barn, så ved å gi barna denne kunnskapen kan man gjøre det enklere for utsatte barn å si ifra til trygge voksne. "Målet med serien er å gi barn kunnskap om kropp, seksualitet og grenser, slik at de skal kunne forstå dersom de utsettes for et overgrep". "Forskning viser at det tar i gjennomsnitt over 17 år før personer forteller om overgrep som skjedde da de var barn. Å snakke med barn om seksuelle overgrep gjør barn trygge på at vonde hemmeligheter skal deles, at det er viktig og riktig å si ifra". Vær så snill å se filmene sammen med barna dine. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått sett noen lignende episoder når jeg var barn, for det tror jeg kan ha gitt meg kunnskapen og motet jeg trengte for å klare å si ifra. Jeg håper at disse filmene blir en del av pensum på barneskolen, for jeg tror virkelig at det kan hjelpe veldig mange barn. Under ligger link til hver episode.

Episode 1: Kroppen er din
Episode 2: Norges lover
Episode 3: Å være redd
Episode 4: Det er aldri din skyld

På Redd Barna sin nettside kan du lese:
Fakta om overgrep
Veiledningsheftet "Når barn forteller"
Slik snakker du med barn om seksuelle overgrep
Undervisning til barn og unge
Til barn og unge - Hva er seksuelle overgrep?
Til voksne - Her kan du få hjelp

På bufdir.no kan du lese:
Sjekkliste - Tegn på at fysiske og/eller seksuelle overgrep kan ha funnet sted
Mistenker du at et barn er utsatt for vold? (hvor du kan finne tegn på overgrep hos barn)

På overgrep.no:
Hva kan være tegn på at barn er utsatt for seksuelt overgrep?

Jeg anbefaler deg også å sjekke ut Stine Sofies Stiftelse og DIXI.

Jeg har kommet langt, men jeg sliter fremdeles på grunn av overgrepene jeg ble utsatt for som barn. Kanskje hadde jeg ikke slitt fullt så mye dersom jeg hadde fått hjelp tidligere. Med alle ressursene og kunnskapen som finnes i dag, finnes det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å snakke med barn om seksuelle overgrep. Så hvilken voksen er du? Den som ser bort eller den som tar ansvar?

Takk for at du tok deg tid til å lese, og takk til alle trygge voksne som jobber for å hjelpe overgrepsutsatte barn. Jeg ønsker deg en fin dag videre.

Dyrebeskyttelsen i Lofoten og Vesterålen

For to uker siden tok jeg kontakt med Dyrebeskyttelsen avd. Lofoten og Vesterålen (DLV) for å høre om de hadde behov for frivillige, og hva frivillige kunne bidra med. Jeg fikk til svar at de trenger frivillige til mange oppgaver, og at DLV er aktive med innfanging i begge regioner, at de avholder stand, selger lodd, frakter katter til dyrlege og tilbake, verver nye medlemmer og at de har katter i fosterhjem og krisehjem for kortere og lengre perioder.

Jeg og samboer kom frem til at vi gjerne vil bli fosterhjem/krisehjem, så vi meldte oss som det. Jeg sa ifra om at vi ikke har mulighet til å ta imot katt før 1. desember, noe som selvfølgelig var helt greit. Jeg har fått et lite informasjonskurs og vi venter nå spent på at desember skal komme slik at vi har mulighet til å ta imot førstemann.

Nå som vinteren nærmer seg er det stort behov for fosterhjem/krisehjem i begge regionene, men særlig i Lofoten. Så dersom du som leser dette har tid og rom til å være fosterhjem/krisehjem for store eller små katter, så hadde det betydd mye dersom du hadde vurdert det. Eller kanskje du kjenner noen som kunne hatt mulighet, og at du tipser dem om det. Og dersom du ikke har mulighet til å være fosterhjem, men fremdeles vil hjelpe, trenger de som sagt frivillige til andre oppgaver også. Dersom du ønsker å bli frivillig eller har spørsmål angående det å bli fosterhjem eller det å adoptere katt fra DLV, send mail til dyrebeskyttelsen.love@gmail.com. Dersom du bor et annet sted i landet, kan du besøke DENNE siden for å få oversikt over hvor din nærmeste lokalavdeling ligger.



Sne <3 Et kjært familiemedlem <3


På Dyrebeskyttelsen Norge Lofoten og Vesterålen sin Facebook-side kan du se kattene som er klare for adopsjon, info om savnede katter og ting DLV trenger hjelp med.

Alle katter som tas inn av Dyrebeskyttelsen blir kastrert, vaksinert og ID-merket, så alle økonomiske bidrag blir satt stor pris på. Man kan bli medlem eller gi valgfritt beløp til kontonummer 4750.48.64533 eller VIPPS 97255 (dette gjelder for avd. Lofoten og Vesterålen).

Fra Dyrebeskyttelsen Norge sin hjemmeside: "Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende dyrevernorganisasjon med 30 lokalavdelinger spredt fra nord til sør". "Det er [...] arbeidet med hjemløse dyr som er vårt hovedsatsingsområde. Hvert år reddes flere tusen dyr fra sult, mishandling og død av frivillige gjennom Dyrebeskyttelsen Norge. Disse dyrene tas med til våre hjelpesentre, eller innkvarteres i fosterhjem, inntil de er klare til å adopteres bort til et nytt og trygt hjem". Det er hovedsakelig katter som trenger hjelp: I 2016 stod katter for over 90% av dyrene som fikk hjelp,

I år er det ekstra viktig at vi tar vare på de frivillige dyrevernsorganisasjonene i Norge, siden staten ønsker å kutte all støtte til frivillig dyrevern (noe jeg synes er forkastelig).

Med tusenvis av hjemløse katter som reddes hvert år, er det så utrolig viktig at man tar ansvar og kastrerer. Eller at man adopterer katt fra Dyrebeskyttelsen i stedet for å kjøpe.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese. Gjerne lik og del innlegget slik at flest mulig får lest det :-) Jeg ønsker deg en fin dag :-)

Caveman regimen: Uke 5

Dette vil bli den siste ukentlige oppdateringen av "The caveman regimen". Fra nå av vil jeg dele månedlige oppdateringer, noe som vil si at neste oppdatering kommer om tre uker. Det skjer minimalt fra uke til uke nå, så jeg tror det vil bli mye mer interessant å se forskjellen som skjer fra måned til måned i stedet.

Du kan lese om "The caveman regimen" HER. Du kan også lese de tidligere oppdateringsinnleggene mine fra uke 1, uke 2, uke 3 og uke 4.

Denne uken skrev jeg ikke en dag-for-dag-oversikt, men kort oppsummert har huden blitt mindre oljete og mer flaky. Det virker som om huden begynner å stabilisere seg igjen.

Forrige ukes bilder vs. denne ukens bilder:







Jeg får fortsatt ukentlige utbrudd, men fordi jeg lar huden være i fred forsvinner utbruddene også kjapt igjen. Huden blir gradvis mer og mer jevn/mindre rød. Jeg har blitt ganske komfortabel med det å ikke sminke meg for noen anledninger, og det er alltid like godt å kunne gå rett til sengs uten å måtte fjerne sminken først. Det er veldig befriende å ikke ha noen hudpleierutine, og så lenge jeg fortsetter å se forbedringer i huden kommer jeg til å fortsette med caveman. Neste oppdatering vil komme 2. eller 3. desember :-)

Takk for at du leste, jeg håper du får en fin dag :-)

HER kan du lese om uke 8.

Caveman regimen: Uke 4

Nå har jeg holdt på med "The caveman regimen" i én måned. Jeg tenkte derfor å ta en kort oppsummering av ukene som har gått. Uke 1 var sterkt preget av oljete hud, og de første dagene fikk jeg mange nye utbrudd (som også forsvant av seg selv igjen etter kort tid). Siste halvdel av uken begynte jeg å få litt flaky hud. Uke 2 var preget av tørr, kløende og flaky hud, kombinert med litt oljete hud på kveldstid. Det var denne uken jeg hadde et setback når jeg etter en dusj valgte å fjerne laget som hadde bygd seg opp så langt. Hvis noen der ute bestemmer seg for å gjøre lignende regimen anbefaler jeg på det sterkeste at du ikke vasker bort noe synlig lag på huden - for jeg tror det er dette som er grunnen til at huden de to siste ukene begynte å oppføre seg som uke 1/2-hud igjen. I starten av uke 3 føltes huden helt grei ut. Den var verken tørr eller oljete. Siste halvdel av uken så huden mer og mer tørr ut, samtidig som jeg ble mer oljete mot kvelden. (Du kan trykke på linkene for å se bilder fra de tidligere ukene).

De av dere som har lest tidligere innlegg vet at jeg personlig ser på denne uken som en ny uke 2 (fordi jeg vasket bort laget for 2 uker siden), men jeg fortsetter med den tellingen vi er på nå likevel. Noe som har vært en utfordring de siste ukene er det å la være å plukke på huden - særlig på kinnene - så der har huden blitt ekstra oljete utpå kvelden. Det har heller ikke vært så veldig morsomt å møte folk når jeg har hatt aktive utbrudd i ansiktet, men det blir lettere jo mer man gjør det. Og så hjelper det veldig å tenke på at det forsvinner så utrolig mye fortere dersom man lar være å gjøre noe med det. Så får man bare overleve midlertidig ubehag i sosiale situasjoner.

Oppsummering, dag-for-dag:
-Dag 23:
Huden føles litt oljete ut helt fra morgenen av.
-Dag 24, 25 og 26:
Huden blir mer og mer oljete jo senere på dagen det blir. Utbrudd kommer og går. Når jeg ikke rører det, forsvinner det av seg selv etter et par dager, og legger kun igjen et lite rosa merke.
-Dag 27:
Akkurat i dag ser huden jevn og fin ut (altså ingen nye utbrudd), med unntak av et par små på haken.
-Dag 28:
Har fått flere nye utbrudd over natten.
-Dag 29:
Huden virker litt oljete helt fra morgenen av, og det har dukket opp små utbrudd på høyre kinn.

Denne uken har huden skiftet mellom å se tørr og oljete ut (men har ikke følt meg tørr). Huden har til tider sett ganske flaky ut. Gjengangeren denne uken har vært at huden har blitt mer oljete jo senere på dagen det har blitt.

Siden denne uken markerer én måned, velger jeg å sammenligne denne ukens bilder med bildene tatt dagen før jeg begynte med caveman:







 

Når jeg startet med caveman skrev jeg at jeg slet med utbrudd, rødhet og arr, og at høyre kinn var det største problemområdet. Men etter å ha gjort litt research tror jeg ikke at det er arr jeg sliter med, men postinflammatorisk hyperpigmentering. Dette er en økt mengde pigment i huden som kan oppstå etter en betennelsestilstand, slik som akne. Pigmenteringen vil forsvinne av seg selv med tiden (etter flere måneder). Arr, derimot, legger - så vidt jeg har forstått det - enten igjen en indentasjon/hakk eller en forhøyning i huden, og det kan ta flere år før det forsvinner/før man ser bedring (hvis det forsvinner i det hele tatt). Så alle de røde merkene jeg har i huden vil mest sannsynlig forsvinne med tiden. Jeg kan jo tydelig se at de røde merkene på høyre kinn har blitt mye mindre synlige på fire uker, så så lenge jeg klarer å la huden være helt i fred, har jeg god tro på at de vil blekne helt med tiden.

I forhold til bildene er det veldig tydelig hvor den største forbedringen har skjedd: Pannen, som er den delen av ansiktet jeg har vært flinkest til å la være å ta på. Det var egentlig først når jeg tok bilde av pannen i morges at jeg la merke til hvor fin huden hadde blitt. Jeg har vært mest opptatt av kinnene - siden de har vært verst - så dette var egentlig veldig morsomt å oppdage. Jeg har brukt lue og alt uten at det ser ut til å ha påvirket huden så veldig, så det er jeg glad for. Kinnene ser ut til å trenge mer tid, og noe som jeg er ganske sikker på at påvirker huden på en negativ måte, er at jeg ikke klarer å la være å sove på siden om natten. Så da ligger jeg jo med huden mot puta hele natten, uten at den får puste. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å sove på rygg, så jeg tar gjerne i mot tips, haha.

Oppdatering for uke 5 kommer ut neste lørdag.

Takk for at du tok deg tid til å lese og tusen takk for alle kommentarer så langt :-) Håper du får en fin dag :-)

HER kan du lese om uke 5.

Veganisme

I dette innlegget vil jeg snakke om veganisme. Hva vil det egentlig si å være veganer? Hvorfor ble jeg veganer? Må man ikke spise kjøtt og drikke melk for å overleve?

Hva er veganisme?
Det finnes en definisjon som godt forklarer hva veganisme er:

"Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere - så langt som mulig og praktiserbart - alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål".

Den originale, engelske definisjonen (fra The Vegan Society):

[...] a philosophy and way of living which seeks to exclude - as far as is possible and practicable - all forms of exploitation of, and cruelty to, animals for food, clothing or any other purpose; and by extension, promotes the development and use of animal-free alternatives for the benefit of humans, animals and the environment. In dietary terms it denotes the practice of dispensing with all products derived wholly or partly from animals.

Okei, så kort forklart handler altså det å være veganer om å ekskludere - så langt det er praktisk gjennomførbart - bruk og utnytting av dyr. Dette innebærer at man slutter å støtte industrier som utnytter og bruker dyr på ulike måter: At man ikke spiser kjøtt (herunder fisk), egg eller meieriprodukter (og heller ikke honning), at man ikke bruker skinn, ull eller silke (eller andre stoffer som stammer fra dyr), og at man ikke kjøper eller bruker produkter som tester på dyr.



Bilde: Mark Hintsa/Ryan Hyde, http://everydayhealth365.com/2017/02/02/no-difference-cow-dog/


Hva spiser en veganer?
Som veganer har jeg ofte fått spørsmålet "Hva kan du spise da?" Jeg kan spise hva jeg vil - det handler om hva jeg velger å spise og ikke spise. Men som veganer spiser jeg plantebasert. Jeg spiser alt av frukt og grønnsaker, belgvekster, korn, frø og nøtter. Det finnes uendelig med matretter man kan lage av planter, og jeg spiser mye mer variert nå enn jeg gjorde før jeg ble veganer. Jeg spiser fortsatt taco, pizza, burger, vafler osv. - jeg bare spiser en veganisert versjon av disse rettene. Jeg spiser så utrolig mye god mat - og opplever ofte at rettene jeg lager smaker bedre enn tilsvarende retter jeg spiste før. Jeg bor i en liten by i Nord-Norge, og jeg har forøvrig ingen problemer med å finne ingredienser jeg kan bruke til matlaging.



Vegansk curry-gryte


Men vi må jo spise kjøtt og drikke melk for å leve? I hvertfall trenger barn det, for å vokse?
Dette er en veldig vanlig myte, og med god grunn: Vi har blitt kulturelt betinget til å tro (blitt fortalt gang på gang fra foreldre og samfunn) at vi spise kjøtt og egg for å få i oss nok proteiner, og at vi drikke melk for å få i oss nok kalsium - men dette stemmer faktisk ikke. Man kan få i seg alt man trenger fra planteriket (men man anbefales å ta tilskudd av b12 som veganer, og alle som bor i Norge anbefales å ta tilskudd av vitamin D). Faktisk sier Helsedirektoratet (i de oppdaterte kostholdsrådene for veganere og vegetarienaner) at: "Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer". Helsedirektoratet sier også dette om vegetarisk og vegansk kosthold: «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.» «Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer.»

Et balansert og variert plantebasert kosthold egner seg altså for mennesker i alle livsfaser, i tillegg til at det er forbundet med lavere risiko for utvikling av de mest utbredte og dødeligste livsstilssykdommene våre. Plantebasert kost er faktisk det eneste kostholdet som har blitt påvist at kan reversere hjerte- og karsykdommer. Hvor fantastisk er ikke det? Så lenge man i starten gjør litt planlegging (slik som man må gjøre ved alle endringer), så er det ikke noe problem å leve som veganer.




Bilde: Den veganske matpyramiden, http://www.chooseveg.com/foodplate


Hvorfor er jeg veganer?
Jeg ble først og fremst veganer på et etisk grunnlag. Det har for lengst blitt bekreftet at dyr har en bevissthet og at de er sansende, følende individer, så da føltes det ikke lenger riktig å bidra til industrier som bruker og utnytter dyr for egen vinnings skyld. Jeg har sluttet å se på dyr som mat og jeg kunne aldri tenkt meg til å begynne å spise eller drikke "produkter" av animalsk opprinnelse igjen - bare tanken gjør meg fysisk uvel. Kjøtt er jo muskler og fett fra et dyr som har levd og følt frem til det ble drept, og forråtningsprosessen starter jo så snart dyret er dødt - det er jo derfor kjøttet må saltes, fryses eller varmebehandles så kjapt som mulig. (Kjøtt er jo også veldig tungfordøyd, noe man kanskje kan se i sammenheng med at 20% av befolkningen lider av forstoppelse).

Kumelk er brystmelk som har blitt produsert fordi kua er gravid og som kroppen hennes har begynt å produsere for å gjøre seg klar til å livnære en kalv. Så kua gjøres gravid hvert år, slik at hun kan brukes som melkeprodusent, og ku og kalv separeres fra hverandre. Vi drikker brystmelk fra vår egen mor i spedbarnsfasen, og slutter å drikke det når det ikke lenger er nødvendig for oss. Så hvorfor skal vi da drikke brystmelk fra en annen art etter at spedbarnsfasen er over? For noen år siden synes jeg tanken på for eksempel å skulle drikke hundemelk eller grisemelk var ekkel, men i realiteten er ikke denne melken ulik kumelk. De er alle brystmelk fra en annen art, som har blitt produsert fordi dyret er gravid og gjør seg klar til å kunne mate barnet sitt. Den eneste grunnen til at vi drikker akkurat kumelk, er fordi de har potensiale til å produsere store menger melk hver dag - og realiteten er at vi mennesker avler frem kyr med større og større jur, slik at de kan gi oss mer melk og mer inntekt. I dag vet man at man ikke trenger å drikke kumelk. Det finnes haugevis av alternativer som inneholder de samme næringsstoffene, bare uten det skadelige fettet (og uten at man trenger å gå gjennom en ku for å få i seg disse stoffene). Vi har blant annet soyamelk, havremelk, rismelk, mandelmelk og hempmelk (/"drikk" i stedet for "melk") - ulike alternativer hvor man kan få i seg næringsstoffene rett fra kilden, uten at det har blitt filtrert gjennom et annet dyr.

Egg er den ubefruktede eggløsningen til en hunfugl, og delen dette egget kommer ut fra kalles bokstavelig talt kloakken. "Men hva er så ille med egg? Det er jo ingen dyr som dør av det?" Jeg ble helt sjokkert når jeg fant ut hva eggindustrien innebærer. Ca. halvparten av alle eggene som ruges frem er haner, og siden haner ikke kan legge egg blir de sett på som verdiløse for produksjonen - og de drepes derfor innen 24 timer etter at de er født. En vanlig metode for å drepe kyllingene er å sende dem levende gjennom en kjøttkvern (dette gjelder for 3,5 millioner kyllinger/haner i året, bare i Norge). Les det igjen: Å sende kyllingene levende gjennom en kjøttkvern. Det er så groteskt som man får det, og det er helt sinnsykt at det i det hele tatt er lovlig. Og uansett om man liker det eller ikke, så er det dette man er med på å støtte når man kjøper disse "produktene". Tv2 lagde faktisk en reportasje og artikkel om dette i 2016, i forbindelse med programmet Matkontrollen - det kan du se og lese mer om HER.
Høner som brukes til eggproduksjon og høner som brukes til kjøttproduksjon er to forskjellige raser, så hanene som klekkes ut av eggproduseringshøner vil ikke vokse raskt nok til at de har noen verdi for kjøttproduksjonen. Kjøttproduseringshønene har blitt avlet frem til å vokse unormalt raskt, så når de sendes til slaktehuset er de rundt 28 dager gamle og veier rundt 1 kg. De vokser så kjapt at beina i mange tilfeller knekker under dem av vekten.



Bilde: https://uber-facts.com/baby-chicken/


Jeg er også veganer fordi det er positivt for helsen og det beste for miljøet. Jeg vil lage egne innlegg om disse, hvis ikke blir dette innlegget tre ganger så langt. Jeg blir frustrert over måten "gårds"-dyr behandles på i dagens samfunn. I stedet for å bli sett på som bevisste, sansende, følende individer (slik som hunder, katter og hester blir anerkjent som), blir de sett på som produkter, ting, objekter. Vi mennesker oppfører oss som om det er vår rett å behandle dyrene på denne måten - at vi har rett til å bruke dem slik som vi selv vil. Og hvis man stiller spørsmålet: "Hvorfor gjør vi dette mot dyrene, når vi ikke gjøre det for selv å overleve?" så er svarene som går igjen at det er fordi man liker smaken av kjøtt, egg og meieirprodukter eller fordi det er en del av kulturen/er tradisjon. Men da er man også nødt til å stille disse motspørsmålene: "Er smaksløkene våre verdt mer enn livet til et dyr?" og "Burde kultur eller tradisjon være det som bestemmer moralitet (hva som er rett og galt)?"

Jeg er veganer fordi jeg mener det er det mest etisk/moralsk rette å gjøre. Jeg vil ikke spise ku, gris, sau, kylling, kalkun, and, krabbe, reke eller fisk av samme grunn som folk flest ikke vil spise hund, hamster eller katt. En ku/gris/sau/kylling er lik en hund/katt/hest/hamster på de eneste måtene som spiller noen rolle: I deres evne til å sanse og å føle. En gris kan føle smerte på samme måte som en hund og en sau kan føle frykt på samme måten som en katt, så hvorfor er det "greit" å elske den ene, men drepe og spise den andre? Når det ikke er nødvendig å spise kjøtt og egg eller drikke melk for selv å få i seg alle næringsstoffene man trenger, så er automatisk all dreping av dyr for mat unødvendig. Vi trenger ikke kjøtt, egg og melk for å overleve. Dette er ikke noens subjektive mening, det er fakta. Vi trenger det faktisk ikke. Vi har mulighet til å velge annerledes hver gang vi er i butikken, hver gang vi setter oss ned for et måltid, hver gang vi kjøper et produkt. Vi har et valg.
 
Jeg ønsker rett og slett ikke å støtte unødvendig utnytting av dyr - jeg ønsker ikke å påføre dyr frykt eller smerte - så derfor er jeg veganer. "If we could live happy and healthy lives without harming others...why wouldn't we?" (Edgar's Mission). Du kan gjerne ta kontakt med meg på Facebook dersom du har spørsmål angående det å bevege seg i en mer plantebasert retning :-)

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese. Dersom du er interessert i å vite mer om veganisme eller plantebasert kosthold, kan du besøke disse sidene:
-https://hepla.no/
-
https://optimaltkosthold.no/


Jeg anbefaler også disse dokumentarene:
-Forks over Knives
-Cowspiracy
-Earthlings
-Land of Hope and Glory

Det finnes også mange nyttige facebookgrupper:
-Veganpreik
-Veggispreik
-Veganske produkter
-Hva slags veganmat lager du i dag?
-Veganere i Norge
-What F.A.T. vegans eat

Om dyrs bevissthet: I 2012 ble The Cambridge Declaration on Consciousness publisert av tre kjente hjerneforskere (David Edelman, Philip Low og Christof Koch). Denne erklæringen bekrefter det de fleste allerede vet: At dyr har en bevissthet. "Det har vært utført et stort antall vitenskapelige studier rundt dyrs bevissthet, spesielt de seneste årene, og alle understøtter det samme resultatet - dyr er bevisste, følende, sansende individer".

Kilder:
http://www.dooa.no/annet/publiserte-artikler-og-kronikker/dyrs-folelser-er-ingen-gate/
http://fcmconference.org/img/CambridgeDeclarationOnConsciousness.pdf
https://
hepla.no/
https://
hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/helsedirektoratet-om-vegetarisk-og-vegansk-kosthold/
https://
www.newscientist.com/article/mg21528836.200-animals-are-conscious-and-should-be-treated-as-such
https://nhi.no/sykdommer/magetarm/tykktarm/forstoppelse-oversikt/

http://nutritionstudies.org/reversing-heart-disease-diet/
http://www.tv2.no/a/8144425/
https://
www.vegansamfunnet.no/hva-er-veganisme/
https://
www.vegansociety.com/about-us/history

Happy World Vegan Day!

I dag er verdens vegandag og første dag av veganmåneden november.

Det finnes mange meninger rundt og fordommer mot veganisme, men definisjonen lyder slik: Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som mulig og praktiserbart, alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål.

Det er kort forklart en levemåte som bygger på empati for alle levende vesener. Man prøver å påføre så lite skade/smerte/lidelse/frykt på andre levende vesener som mulig.

Kanskje kan denne dagen inspirere deg til å ta et bevisst valg når du er på butikken. Kanskje du bestemmer deg for å teste ut en av de mange kjøtterstatningene som finnes på markedet, eller at du bestemmer deg for å teste ut havremelk, soyamelk, rismelk eller mandelmelk i stedet for kumelk. Kanskje du tester ut en rett med bønner, linser eller kikerter. Kanskje har du tenkt på å redusere kjøtt-, egg- og meieriinntaket ditt, eller kanskje du ikke har det. I dag er uansett en god dag til å tenke over det.



Haha, det er lettere å være veganer enn man tror - jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har spist den sterotypiske salaten etter at jeg ble veganer for over 3 år siden. Jeg spiser det samme som før, bare veganiserte versjoner. Jeg spiser også utrolig mange nye, deilige retter som jeg aldri hadde tenkt på å smake før.


Personlig ble jeg først og fremst veganer på et etisk grunnlag - altså fordi jeg er imot måten ulike dyr brukes og utnyttes på i samfunnet. Jeg nekter å gi økonomisk støtte til industrier som utnytter og dreper dyr uten noen god grunn. Jeg vil ikke bidra til å drepe bevisste, sansende vesener kun fordi jeg liker smaken av det, så derfor gjør jeg det ikke.

Det finnes også de som er mest opptatt av miljøet eller helsen, og dette er såklart også gode grunner til å spise plantebasert.

Hvert år dreper mennesker ca. 56 milliarder landdyr. Det er så ufattelig høyt antall at det er vanskelig å se det for seg. 56 milliarder hvert år. Det er ikke engang snakk om millioner, men milliarder. Til sammenligning er vi litt over 7 milliarder mennesker i verden. Det er så utrolig sykt. Og dette tallet inkluderer ikke sjødyr - hvor antallet er så høyt at det kun måles i antall tonn. Vi dreper over 50 milliarder tonn sjødyr hvert år, og her er bifangst et stort problem. Bifangst ("bycatch") er sjødyr som ikke var ment å fanges, men som har blitt fisket opp i nettene sammen med det "ønskede" sjødyret. Det estimeres at ca. 40% av verdens samlede fangst fra havet er bifangst - og at dette tilsvarer ca. 28 milliarder tonn (63 billion lbs) med hai, delfiner, hvaler, skilpadder og andre dyr som dør på grunn av fisking etter andre sjødyr. Vi dreper så mange dyr hvert år at det ikke finnes eksakte antall.



Måten dyr brukes på er helt forkastelig. De blir sett på som objekter i stedet for individer, og vi dreper dem i hopetall som om livene deres ikke betyr noen verdens ting. Vi vet nå at dyr er bevisste og at de har følelser, vi vet nå at kjøtt-, egg- og meieri-industriene gjør store skader på miljøet, og vi vet nå at plantebasert kost er bedre for helsen vår. Så spørsmålet man stiller burde kanskje ikke være: "Hvorfor er du veganer?", men "Hvorfor er du ikke veganer?"

Hvis du sitter på gjerdet angående å ta steget om å bli veganer eller ikke, anbefaler jeg deg å se disse dokumentarene (klikkbare linker):
-Land of Hope and Glory
-Earthlings

Det er noe galt med det man spiser dersom man ikke ønsker eller ikke klarer å se hvor det man spiser kommer fra. Hvordan levende, følende dyr ender opp som små innpakninger med kjøtt i butikken. Det ubehaget man som seer opplever når man ser slike dokumentarer, er ingenting sammenlignet med lidelsen disse dyrene blir utsatt for.

Uansett hvor "bra" et dyr har hatt det, ender de alle sammen opp på samme sted. Også her i Norge blir dag-gamle kyllinger kvernet levende (i egg-industrien). Også her avler vi dyrene til å vokse unormalt raskt. Kyr blir inseminerte (gjort gravide) og skilt fra kalvene sine slik at vi kan ta melken deres. Griser, høner, sauer og kyr blir "bedøvet" ved hjelp av strøm, gass eller boltpistol, før de får strupen kuttet - og mange er ved full bevissthet når dette skjer fordi de ikke er tilstrekkelig "bedøvd". Det er en utrolig voldelig industri, og det som gjør det verre er at den også er helt unødvendig.

På Nortura sine egne nettsider står dette: "I Norge fastslår Dyrevernloven at det ikke er lov å avlive dyrene uten at de bedøves først. Bedøvingen kan gjøres på flere måter. På Nortura-slakteriene blir kylling, kalkun og gris bedøvet med CO2-gass, storfe med boltepistol mot pannen, og lam med elektrisitet via elektroder på hver side av hodet. Umiddelbart etter bedøving blir dyret hengt opp-ned og avlivet ved at det stikkes med kniv i hovedpulsåren, slik at blodet renner ut. Alle dyr må tappes for blod hvis de skal kunne spises. Etter avlivingen foregår selve slaktingen, som innebærer å ta ut innmaten og flå dyret, og gjøre det klart for videre oppskjæring". I dokumentaren "Land of Hope and Glory" får du se hvordan disse formene for bedøving skjer, og så kan du selv dømme om dette kan sees på som bedøvelse eller ikke.



Jeg skriver ikke noen av disse tingene for å guilt trippe noen som leser, men for å gjøre folk bevisste på hva som foregår. Bare fordi man ikke tenker over det, betyr ikke at det ikke skjer. Og dersom du kjenner at du får dårlig samvittighet, kan du jo reflektere over hvorfor du får det. Vi er nødt til å forsvare dem som ikke kan forsvare seg selv, så derfor er vi nødt til å si ifra når vi ser urett. Og det som skjer med dyrene i dag er ikke rett.

Jeg legger ved noen linker til ulike vegan-guider, som du kan lese dersom du ikke helt vet hvor du skal begynne:
-https://hepla.no/
-https://optimaltkosthold.no/
-http://veg-veg.no/vegan/bli/hvordan_hvor_begynner_jeg

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og ekstra stor takk dersom du tar deg tid til å se en av dokumentarene. Sammen kan vi gjøre en forskjell.

Kilder:
Antall dyr som drepes
Bedøvelse og slakt i Norge. Se også nederst i denne artikkelen, som kildehenviser til Norsk Landbrukssamvirke. Nortura.
Bifangst
Veganisme

Du kan også lese det mer utfyllende innlegget mitt: Hvorfor er jeg veganer?

Jeg ønsker deg en fin dag videre.

Bitt av yoga-basillen

Da var det offisielt: Jeg har blitt hekta på yoga. Jeg elsker det. Det er morsomt og slitsomt, og gjennom yogaen føler jeg mestring. Det er så deilig å kjenne musklene jobbe, og å oppdage fremskritt i forhold til fleksibilitet. Håndleddene mine har blitt mye sterkere allerede, og jeg har gått fra å så vidt kunne få fingrene til å røre tærne når jeg sto oppreist, til å kunne plassere begge håndflatene i gulvet. Når jeg gjør yoga føler jeg meg sterk. Jeg klarer å være fullt og helt tilstede i nået, og å kun fokusere på pusten min og på bevegelsene jeg skal gjøre. Det er faktisk veldig befriende.

Med tanke på hvordan jeg føler meg etter kun 12 dager, gleder jeg meg veldig til å fortsette. Jeg har begynt å glede meg til neste økt - noe jeg aldri før har følt angående noen slags form for trening.



Dag 8

Jeg kan virkelig ikke anbefale deg nok å sjekke ut "Yoga with Adriene" på YouTube - hun er helt fantastisk! Sleng deg med på en uforpliktende 30-dagers yoga-utfordring og se hva du synes! :-)

Caveman regimen: Uke 3

I dag er dag 22 av "The caveman regimen", men dag 7 siden jeg fjernet laget som hadde bygd seg opp. Mot slutten av uken har huden både sett og oppført seg som helt i starten av caveman, så jeg tror at dette er konsekvensene av det lille eksperimentet mitt fra forrige uke. Så de neste ukene blir sikkert huden verre før den blir bedre igjen. Jeg har heller ikke vært noe flink til å ikke ta på huden denne uken, så dette har såklart også påvirket huden. Dersom du ikke allerede har gjort det kan lese om uke 1 HER og om uke 2 HER :-)

Oppsummering, dag-for-dag:

Dag 16:
Etter å ha brukt en pustemaske et par timer for dag i helgen (etter jobbing med hus), har jeg fått ganske mye utbrudd i nedre del av ansiktet, hovedsakelig rett under hver munnvik.

Dag 17 og 18:
Har glemt å skrive oppdatering, så slenger disse to dagene sammen. Har blitt veldig fæl til å plukke på huden, så jeg saboterer veldig for meg selv for tiden. Særlig hake-området får lide. Ellers kjennes huden bra ut. Den er verken tørr eller oljete. I motsetning til uke 2 er jeg ikke noe særlig flaky. Jeg tror at dersom jeg klarer å holde fingrene unna ansiktet at jeg ville kunne se stor forbedring i løpet av noen dager.

Dag 19:
Huden mellom kinnene og nesen kjennes litt stram ut etter dusjen, selv om jeg ikke vasket ansiktet. Ellers kjennes huden grei ut. Verken tørr eller oljete. Har et par småkviser på ulike steder i ansiktet.

Dag 20:
Huden ser litt tørr ut, men den føles ikke tørr.

Dag 21:
Huden ser tørr ut helt fra morgenen av, men føles ikke tørr. Er flaky både på kinn, hake og nese. Prøver hardt å ikke plukke på tørr hud. Huden ble veldig oljete på kvelden.

Dag 22: Huden er kanskje mer på den oljete enn den tørre siden i dag.


Bilder, uke 2 vs. uke 3:






Som man kan se har det ikke skjedd noe særlig forandring fra forrige uke - venstre kinn er til og med litt verre - men huden min endrer seg fra dag til dag, så den så for eksempel bedre ut i går enn i dag. Men hele caveman regimen er en prosess, så jeg deler såklart set backs og stillstand også, og ikke bare fremgang. Jeg tenker det samme som før: Jeg er motivert til å komme tilbake dit jeg var i forrige uke, og så gå fremover fra der :-) Jeg føler egentlig at jeg begynte litt på nytt etter forrige uke (når jeg fjernet laget), så i mitt hode er dette både uke 3 og en ny uke 1. Så når jeg kommer med en oppdatering neste lørdag, markerer det både 4 uker og 2 uker med caveman.

Takk for at du leste, jeg ønsker deg en fin dag videre :-)

HER kan du lese om uke 4.

Bildedryss - Oktober

Dette er måneden jeg har startet med "The caveman regimen" og yoga. Jeg har vært masse på baby-besøk hos søskenbarnet mitt, jeg har laget mange nye matretter, og jeg og samboer har jobbet masse med huset vårt. Jeg går fortsatt jevnlig til psykolog, og denne måneden har jeg hatt få veldig mørke dager. Akkurat nå når jeg skriver dette innlegget, føler jeg meg veldig sterk og jeg sitter med en god mestringsfølelse. Jeg fikk nettopp til å gjøre noe jeg aldri har klart før i forhold til fleksibilitet - etter kun 8 dager med yoga - så jeg kjenner at jeg elsker yoga akkurat nå.




Vi kjører i gang denne månedens bildedryss med den største delen: Nemlig mat.


Jeg har testet ut Veganmisjonens "Fem-frø-brød", som ble en stor suksess. Et utrolig godt brød.


Nybakt fem-frø-brød med blåbærsyltetøy, bønnepostei og italiensk salat (sistnevnte er fra Coop Vegetardag-serien).


Når lillesøster er på overnattingsbesøk starter hun alltid dagen med en fruktskål :-)




Jeg lagde min aller første focaccia. Jeg brukte DENNE oppskriften, men kunne godt halvert mengden.




Vi var i bursdagsmiddag på Ekspedisjonen og ble (som alltid) servert veldig god mat.


Jeg lagde en stor batch med vårruller.




Jeg lagde min første Vegikål, og det smakte mye bedre enn originalen (som det er over 3 år siden sist jeg spiste). "Kjøttet" som er brukt er Oumph! med hvitløk- og timian.




Jeg lagde min aller første pai. Det ble Veganmisjonens "Grønnsakspai med ostesaus". Sausen var veldig lett å lage, og den var veldig god på smak. Oppskrift på sausen finner du HER. (Veldig kult at en potet- og gulrotbasis kan få en så "ostete" smak).


Lapskaus med Oumph! Lager vanligvis uten Oumph!, men vi hadde så mange pakker i fryseren at jeg tok det med denne gangen.


Ovnsbakte grønnsaker, couscous og bønner og kikerter i Dolmio-saus. Veldig lett og veldig godt.


Jeg får vann i munnen av å tenke på denne retten! Marinert, ovnsbakt sopp, ertehummus og grønnsaker. Smaken på den soppen er uforglemmelig! Oppskrift finner du HER.


Jeg prøvde å gjenskape pizzaen vi alltid bestiller på Peppes Pizza, og resultatet smakte himmelsk. Beste pizzaen jeg noen gang har lagd! (Den ble lagd to dager på rad, haha).


Kake uten steking: Veganmisjonens "Drømmekake med sjokoladekremfyll".




Jeg satte sammen min egen sjokolade-snack: Tørket fiken delt i to (fikenen er veldig myk og god), med en kjerne av en hasselnøtt og peanøttsmør, trukket med et lag smeltet sjokolade. Resten av sjokoladen ble kombinert med nøtter. Sett inn i kjøleskap og vent på at sjokoladen skal stivne. Jeg bruker Coop sin mørke sjokolade, som er både billig og god.


Sist, men ikke minst: Verdens beste og enkleste eplepai. Denne lagde jeg også to dager på rad. Nettsiden jeg hentet oppskriften fra er midlertidig nede, men jeg vil legge ved en link så snart siden er oppe igjen :-)

Oppussing:


Her er det gamle taket revet, og kablene til det elektriske er dratt dit det skal være. Veldig kjekt at samboer er elektriker.


Vi la isolasjon både i gangen, kjøkkenet og i stua.


Vi la nytt tak og samboer monterte spotter i taket.




Vi hadde vårt første måltid sammen i huset :-)

Både isolering, legging av nytt tak og installering av spotter i tre rom ble gjort på én helg. Jeg er veldig stolt over hvor mye vi har klart å gjøre selv (med god veiledning og hjelp fra far til samboer).


Det eneste som mangler nå i underetasjen er et strøk med maling på alle listene.


Jeg har en haug av fine barneklær fra huset som jeg vil selge, så dersom du trenger ute- eller inneklær i størrelsen 104-140 så er det bare å ta kontakt :-)

Annet:


Jeg ble nettopp ferdig med å lese en helt fantastisk bok kalt "Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doerr. Den var så bra at jeg ikke merket hvor mye jeg leste om gangen - jeg ble helt fortapt i historien.


Høsten har rykket innpå - dagene har blitt mye kortere og kaldere, og i dag faller regnet tungt fra himmelen.





37750960 - universe filled with stars, nebula and galaxy
Solnedgang sammen med lillesøster <3


Oktober har egentlig vært en veldig fin måned. Jeg har lenge følt at jeg har vært stuck, men det er som om noe har løsnet og at ting endelig begynner å gå litt fremover. Akkurat her og nå føler jeg meg faktisk optimistisk med tanke på fremtiden :-)

Jeg håper du som leser dette får en fin dag :-)

Yoga

Jeg har aldri vært noe glad i å trene. Eller, aldri vært glad i å trene jevnlig. Jeg synes det er morsomt å ta en styrketreningsøkt i ny og ne, men jeg gjør det så sjeldent at jeg ikke kan si at jeg trener. Det er også godt å gå tur av og til, men jeg synes det er kjedelig å gå de samme strekkene om og om igjen. Men nå har jeg funnet en treningsform som jeg tror kan passe godt for meg. Jeg er nå på dag 6 av "30 days of yoga" med YouTube-kanalen Yoga with Adriene. Instruktøren Adriene får det til å føles ut som noe annet enn trening - til tider brenner det skikkelig i musklene (slik som i dagens økt), men Adriene får det til å være morsomt samtidig. Du gjør ting i ditt eget tempo og det er ikke om å gjøre å være så fleksibel som mulig for å få til de ulike stillingene. Jeg selv er langt fra fleksibel, men jeg har hatt god nytte av øktene likevel. Øktene har en varighet på 15-30 minutter og for meg har de blitt en god måte å starte dagen på. Når det kommer til trening tenker jeg at "a little goes a long way", så jeg er veldig fornøyd med disse korte, daglige øktene :-)

Dersom du er interessert i å prøve yoga, anbefaler jeg virkelig at du sjekker ut Yoga with Adriene, og dersom du vil slenge deg på samme opplegg som meg, kan du gjøre det HER :-)

Ønsker deg en fin dag!

Caveman regimen: Uke 2

Da var det klart for en ny oppdatering! Dersom du ikke allerede har gjort det, kan du kan lese om uke 1 HER, og om "The caveman regimen" HER :-)

Sammendrag, dag-for-dag:
-Dag 9:
Har litt småutbrudd på hvert kinn og i panne (+ 1 på over leppen). Huden kjennes helt grei ut. Føler meg litt oljete om morgenen (blir veldig varm når jeg sover), men blir tørrere ut på dagen.

-Dag 10:
Klør litt i huden. Har plukket mye på huden i dag, så er forberedt på noen dager med utbrudd. (Klør og plukker ubevisst mens jeg ser på serie, heh). Ellers greit. Tørr/flaky på kveldstid.

-Dag 11:
Hadde en veldig dårlig dag, og stresset av dette fikk meg til å plukke mye på huden. Sliter med nervøs plukking/stress-plukking, så her har jeg en jobb å gjøre med meg selv. Plukkingen påvirket garantert det beskyttende laget som har bygd seg opp til nå, så både høyre tinning og høyre kjevelinje har skader i huden.

-Dag 12:
Vasket ikke ansiktet i dusjen, og merker stor forskjell på dette vs. å skylle ansiktet. Jeg er ikke i nærheten like tørr i huden etter denne dusjen som etter de forrige. Når jeg kom ut av dusjen, var det en synlig lys linje der en liten vannstrimle hadde fulgt ansiktet (fra panne til hake), og hvor huden så ut til å ha et hvitt lag av noe slag. Det var rart å se så tydelig på huden hvor vann hadde vært borti. Etter noen minutter var ikke dette synlig lenger, og huden så jevn ut. Huden verken ser eller føles tørr ut.

-Dag 13:
Huden var litt rødflekkete i dag, men føles helt normal ut. Dro i bursdagsmiddag sammen med familien til samboer - er litt uvant å kun pynte seg med klærne (og ikke ved hjelp av sminke), men det går helt greit. Jeg vil påpeke at jeg i flere dager nå har plukket mye på huden på høyre kinn og langs kjevelinjen, så dersom det blir lite forbedring i huden fra forrige uke, har jeg bare meg selv å takke.

-Dag 14:
Jeg har brukt en pustemaske over nedre del av ansiktet i rundt 2 timer i dag, og hele dette området har såklart blitt klamt av pust og svette - så jeg har fått noen begynnende utbrudd rundt haken/under munnen. Jeg har også jobbet med isolasjon/glava, så jeg ble nødt til å ta en grundig dusj og å vaske ansiktet med vann. Jeg skulle ha tatt bilde av hvordan huden så ut når den var våt etter rundt 1,5 uke uten å ha vært skyllet. Det så ut som det var et tynt, blekt vokslag over store deler av huden (har aldri sett slik ut etter en dusj før). Det var veldig interessant å se, men siden deler av laget var gnidd bort i vask, valgte jeg å eksperimentere litt. Jeg valgte å fjerne det synlige laget ved hjelp av vann for å se hvilken effekt dette ville ha. Ville jeg bli veldig tørr? Ville jeg få mange nye utbrudd? Jeg har uansett tenkt å fortsette med caveman, så et lite «set back» hadde gått greit. Jeg ble ikke noe særlig tørr etter dusjen, selv om jeg hadde fjernet det beskyttende laget. Jeg ble egentlig bare mer motivert til å fortsette med caveman etter å ha fjernet laget, for nå ønsker jeg jo å komme tilbake dit igjen. Vi får se om dette bringer huden min tilbake til starten, eller om huden allerede har fått tid til å balansere seg nok til at dette ikke gjorde så mye.

-Dag 15: Huden både ser og føles grei ut. Kan ikke merke noe tørrhet. Er spent på å se eventuelle konsekvenser av gårdagens vask.

Jeg velger å sammenligne denne ukens bilder med forrige ukes bilder, slik at man kan se hvilke forandringer som har skjedd siden sist:







Igjen så synes jeg at den største forandringen har skjedd i pannen (til tross for at jeg flere ganger har brukt lue). Venstre kinn har kanskje også forbedret seg litt. Høyre kinn ser forsatt ganske ille ut, men den ser kanskje litt mindre tørr og rød ut? Siden jeg selv ikke ser så store forandringer på høyre kinn, slenger jeg med sammenligningsbilder fra dagen før caveman vs. 2-ukersbildet av høyre kinn:



Da ble det straks bedre, haha. Den største usynlige forandringen som har skjedd i løpet av uke 2, er at jeg har sluttet å kjennes så tørr ut - huden klør ikke lengre. Så det er jeg selvfølgelig veldig glad for :-) Så selv om jeg skulle begynne å bli tørr igjen på grunn av gårdagens eksperiment, så vet jeg at det snart vil gå over. Jeg fortsetter selvfølgelig med stor tro på at dette vil fungere, så neste oppdatering vil bli lagt ut neste lørdag.

Takk for at du tok deg tid til å lese, jeg håper du får en fin dag! :-)

HER kan du lese om uke 3.

Caveman regimen: Uke 1

I dette innlegget vil jeg skrive om hvordan den første uken med "The Caveman Regimen" har gått. Innlegget er for spesielt interesserte, så dersom du ikke er interessert i å lese om - eller se nærbilder av - hud og akne så er det bare å la være. Du kan lese DETTE innlegget dersom du lurer på hva "The Caveman Regimen" er.

Sammendrag, dag-for-dag:
-Dag 1: Jeg skylte huden forsiktig med vann både morgen og kveld. På slutten av dagen var huden veldig oljete.
-Dag 2: Det dukket opp flere aktive utbrudd over natten på både kinnene og i pannen, og også litt på haken (men dette er ikke uvanlig for meg), og jeg var fremdeles litt oljete. Jeg merket at det å skylle ansiktet med vann fikk huden til å kjennes tørr ut, så jeg skylte kun på morgenen.
-Dag 3: Jeg fikk en liten wow-opplevelse på morgenen fordi utbruddene på kinnene hadde forsvunnet over natten og kun lagt igjen noen små rosa merker. Huden var også betydelig mindre oljete.
-Dag 4: Utbruddene i pannen var borte, og hadde kun lagt igjen noen små rosa merker. Merket at huden rundt nesevingene begynte å få en slags "build up", så jeg vætet fingrene og tappet forsiktig for å se om det ble mindre synlig. I dusjen rørte jeg ikke ansiktet, og lot kun lunket vann forsiktig treffe huden for å skylle av eventuelle såperester fra håret. Huden kjennes mye tørrere ut rett etter dusjen.
-Dag 5: Huden kjentes helt grei ut, men var kanskje litt på den tørre siden (hadde f.eks. tørr hud på nesevingene). Noe interessant som skjedde denne dagen var at jeg fikk et kompliment om hvor fresh/frisk jeg så ut - at jeg så ut som en slik som bruker å jogge. Jeg hadde nettopp kommet inn etter å ha vært ute, men dette er ikke et kompliment jeg noen gang tidligere har fått uten hudsminke. Jeg vet ikke om det bare var en tilfeldighet eller om det har med caveman å gjøre, men det var uansett hyggelig å høre :-) 
-Dag 6: Våknet med litt flaky hud mellom brynene, og merket at huden i overgangen mellom nesen og kinnene så litt blotchy ut. Merket et begynnende utbrudd oppe ved hårfestet, men jeg brukte en (ikke nyvasket) lue i går, så tror det hadde med dette å gjøre. Utbruddene på haken var helt borte. Glemte å skifte putetrekk, så hadde et begynnende utbrudd på sove-kinnet mitt. Utpå ettermiddagen og kvelden følte jeg meg veldig tørr. Kjenner det er vanskelig å ikke plukke på tørr hud, og jeg tar meg selv i å stryke på huden fordi det klør litt.
-Dag 7: Ingen nye utbrudd, kun det oppe i pannen. Huden føles grei ut og er ikke ubehagelig tørr. Utpå kvelden derimot klør det litt i huden på grunn av tørrhet, og jeg tar litt vel mye på huden - og merker at dette gjør huden oljete.
Dag 8: Litt mer flaky. Føler meg tørr etter å ha dusjet - tror jeg skal prøve å ikke skylle ansiktet neste gang jeg tar en dusj. Litt utbrudd på kinn fordi jeg ligger med kinnet mot puta om natta.

Grunnen til at jeg skriver så inngående om forandringene i huden, er for at andre som har lyst til å teste ut lignende regimen kan ha noen å "sammenligne" seg med (for å se hva andre har erfart underveis).

Jeg har satt sammen noen sammenligningsbilder, for å se om det er noen synlig forskjell etter kun én uke. I tilfelle noen føler et behov for å påpeke brynene mine, så har jeg bestemt meg for ikke å nappe dem nå i startfasen, fordi jeg ikke vil gjøre noe som kan irritere huden. Det plager ikke meg at de ikke er nyplukkede, og det er det viktigste. Alle bildene viser huden min dagen før caveman og deretter dag 8 av caveman.









Den største forskjellen så langt ser ut til å ha skjedd i pannen. Jeg merker også at porene på nesen og kinnene er mye mindre synlige nå enn for en uke siden. Jeg vurderer å kjøpe meg jojoba-olje fordi jeg har hørt at denne oljen er nærmest vårt naturlige sebum, fordi jeg tenker det kan fungere som en nødløsning dersom jeg blir veldig tørr - særlig når vinteren setter inn. Alt i alt har det gått veldig greit. Jeg var allerede vant til å gå uten sminke, så det har ikke vært noe problem. Det har heller ikke vært noe særlig vanskelig å la aknen være i fred, for jeg tidligere har sett hvor mye fortere det forsvinner dersom jeg ikke rører det. Det som er mest "utfordrende" er å se flaky ut eller å la være å stryke kinnene når jeg føler meg tørr. Men så langt er jeg ikke ubehagelig tørr, så det går helt fint. Etter å ha hørt om andres erfaringer er jeg forberedt på å bli veldig flaky den første måneden, så jeg er spent på å se hvordan det står til om noen uker. Jeg har fortsatt tro på at dette kan fungere, så jeg kommer med en ny oppdatering neste lørdag.

Takk for at du leste. Jeg håper du får en fin dag! :-)

HER kan du lese om uke 2.

Rart

Det er så rart hvordan kroppene våre har gått fra å skulle være det som holder oss i live, til å bli det som er i fokus i alle typer media og i mange menneskers liv. At vi lever i en verden hvor man kan leve av utseende sitt - at det finnes folk som blir sett opp til kun på grunnlag av hvor vakre de er. At det finnes mange mennesker som er mer opptatte av å se bra ut, enn å ha en frisk kropp.

Det er så sykt mye fokus på utseende. Det er overhode ikke rart at mennesker utvikler dårlige selvbilder, psykiske lidelser og spiseforstyrrelser når man lever i et samfunn der utseende er så jævlig i fokus. "Gjør dette for å se ut som dette", "Slik mister du vekt fort", "Slik får du perfekte...". Den eneste logiske grunnen til at det fokuseres så sykt mye på utseende, er for at mennesker skal bli usikre på seg selv og dermed bruke pengene sine på produkter som kan "fikse" eller fjerne denne usikkerheten. For hvis ingen hadde vært usikre eller misfornøyde med seg selv, hadde heller ikke "skjønnhets"-industrien overlevd, fordi de ikke hadde tjent noe penger på produktene sine. Veldig smart markedsføring, men også veldig uetisk.

I årevis (så og si hele livet faktisk) lot jeg usikkerheten over eget utseende diktere livet mitt - noe som virkelig har gått negativt ut over livskvaliteten min. I hodet mitt hadde jeg en innprentet idé om at hvis bare "x" eller "y" hadde vært fikset, da hadde jeg vært lykkelig. "Hvis bare, hvis bare, hvis bare" gikk på repeat. Hakk i plata betyr som regel at noe er i veien med plata, og at et eller annet har skapt dette hakket. Slik er det med fastlåste tankemønster også. Det er en grunn til at man har begynt å tenke slik. Men slik som det finnes tips og triks for å få en CD-plate til å fungere optimalt igjen, finnes det også tips for hvordan man kan optimalisere sine egne tanker igjen. Du kan lese siste halvdel av DETTE innlegget dersom du er interessert i å vite hvordan jeg ble kvitt mine egne "hakk".



Uansett hvordan du ser ut, så er én ting sikkert: Kroppene våre er fantastiske. Bare tenk på alle prosessene som til en hver tid foregår: Vi har et hjerte som kontinuerlig pumper av seg selv og et stort netterk av blodårer i hele kroppen som blodet kan pumpe gjennom. Et friskt hjerte og friske blodårer sørger for at oksygenrikt blod kommer frem til alle cellene i kroppen, og at oksygenfattig blod bringes til luftveiene slik at vi kan puste ut og bli kvitt karbondioksid. (Hvis cellene våre ikke får oksygen, dør dette vevet - det er det som skjer ved et hjerteinfarkt). Hele oppbygningen av kroppen og hvordan den fungerer er så utrolig fascinerende. Vi har et fordøyelsessystem som kan trekke til seg næringsstoffer fra det vi spiser, vi har muskler, nerver og ledd som gjør oss i stand til å bevege oss, sanser som gjør at vi kan oppfatte verdenen rundt oss, hud som beskytter oss fra omverdenen og en fantastisk hjerne som holder styr på det meste. Så ikke ta en frisk kropp for gitt - du er utrolig heldig som har den.

Jeg er mye mer interessert i personlighet og energi enn i kropp og utseende - og jeg tror at andelen mennesker som mener det samme er større enn man tror. Og bare for å være klar: Jeg sier ikke at det er noe galt med å bry seg om utseende, men at noe ikke stemmer dersom utseende er alt man kan tenke på og dersom man dømmer andre kun ut fra deres utseende. Vi kan ikke noe for hvilke ansiktstrekk vi har, hvilken naturlig hårfarge vi har eller hvor mye hår vi har på kroppen, om tennene våre er skeive eller ikke, om vi er høye eller lave, eller hvor store eller små føtter vi har. Vi ser ut slik som vi ser ut. Så i stedet for å legge all energi på å prøve å se best mulig ut, hva med å heller prøve å være den beste versjonen av seg selv?

Takk for at du tok deg tid til å lese. Jeg håper du får en fin dag videre :-)

Caveman regimen

Okei, de neste tre månedene skal jeg teste ut noe som kalles for "The caveman regimen". Dette går ut på å ikke gjøre noe som helst med huden i ansiktet. Ikke bruke noen som helst slags produkter, ikke eksfoliere, ikke bruke hudsminke, ikke ta på huden i det hele tatt (ikke verken plukke, gni eller klø). Dette er noe som har hjulpet mange, og forhåpentligvis vil det hjelpe meg også. Jeg er lei av å kaste bort penger på produkter som ikke hjelper - tvert i mot føler jeg gang på gang at produktene jeg prøver gjør huden verre - så jeg har lyst til å teste ut caveman-"rutinen". Noen velger å skylle huden forsiktig med vann to ganger for dag, mens andre dropper dette også. Dusjing i veldig varmt vann burde også unngås, da dampen kan virke uttørkende på huden.

Tanken bak rutinen er å la huden få heale seg selv ved at man slutter å fjerne hudens naturlige barriere. Det handler om at huden skal få mulighet til å balansere seg selv - noe som høres logisk ut for meg. Jeg aner ikke om det kommer til å fungere på akkurat min hud, men det skader ikke å prøve. Jeg er forberedt på at det kan bli verre før det blir bedre (etter å ha lest/hørt om andres erfaringer), så jeg er spent på hvordan dette kommer til å oppleves. Nå er det sikkert en hudpleier eller en hudlege som river seg i håret hvis de leser dette, men det får bare være, haha.

Jeg var usikker på om jeg skulle dele dette nå, eller om jeg heller skulle vente til en eventuell suksess, men jeg liker selv å følge andres "reiser" mot bedre hud, så derfor vil jeg dele dette fra starten av. Jeg vil lage jevnlige oppdaterings-innlegg (uke for uke), og skrive om erfaringene mine: Om jeg merker endringer og på hvilken måte. Jeg skriver disse innleggene både for min egen del, og for andre som sliter med hudproblemer. Alle som har slitt med (særlig langvarige) hudproblemer, vet hvor utrolig frustrerende det er og hvor mye det kan påvirke selvbildet. I en verden der alt skal fremstå som perfekt, kan det nesten virke som om det er tabu å snakke høyt om pågående akne - man hører ofte om de som HAR slitt, men som nå har blitt kvitt problemet, men sjeldnere om de som sliter her og nå. Akne er et utrolig vanlig problem, men det snakkes ikke så veldig høyt om i offentligheten - noe som kanskje er med på å skape holdningen om at akne er noe man burde føle seg flau og skamfull over.


Bilder av huden min dagen før jeg startet med caveman (06.10.17):







Som man kan se, så har jeg ikke verdens verste hud, men det er dager da huden er mye verre enn dette også. Jeg sliter med rødhet, arr og jevnlige utbrudd og det er høyre kinn som er det største problemområdet per i dag. Venstre kinn er helt alright.


Jeg føler selv at jeg har kommet langt på vei i å akseptere hvordan huden min ser ut, og det siste halve året har jeg gått så og si helt sminkefritt. Dette har jeg gjort for å lære meg selv å drite i hva andre tenker om meg. Når du har rødflammende kinn fulle av utbrudd er det en prøvelse å vise seg ute av huset uten sminke, men ved å faktisk gjøre dette gjentatte ganger over lengre tid, har jeg blitt mer komfortabel i mitt eget skinn. Dette har lært meg å tenke på en annen måte: Hva andre tenker om meg er utenfor min kontroll, og det er uansett ikke min sak. Og hva så om de i et øyeblikk gjør en observasjon eller tenker en negativ tanke om huden min? Det har jo ikke noe å si for meg, for jeg kan uansett ikke vite hva andre tenker.

Når man sliter med dårlig selvbilde, har man egentlig et ganske (ufrivillig) selvsentrert tankesett: Man bruker ufattelig mye tid på å bekymre seg over hva andre må tenke om deg, og mange lar seg hindre i hverdagen av frykt for å bli dømt av andre. Men saken er den at folk flest er så opptatte med seg selv og sine egne tanker, usikkerheter og liv, at de sannsynligvis ikke tenker på deg engang. Man vet aldri hva folk rundt seg går igjennom eller hva de sliter med, men jeg kan garantere deg at den som tenker mest negativt om deg i løpet av en dag, er nettopp deg selv.

Utgangspunktet mitt/Planen videre, kombinert med "The caveman regimen":
-Jeg har spist 100% plantebasert i over 3 år (for mange hjelper det å kutte ut alt av meieri/kjøtt/egg, men for akkurat min hud hjalp ikke dette), men skal de neste månedene eksperimentere med mengden olje, raffinert sukker og hvitt mel jeg får i meg for å se hvordan dette påvirker akkurat min hud.
-Jeg skal forsøke å "superdose" grønnsaksinntaket mitt - altså spise svære porsjoner med grønnsaker hver dag.
-Skifte putetrekk flere ganger i uken (snu puten etter én natt, slik at man alltid har rent tøy mot ansiktet). Det optimale hadde vært å sove på rygg, men jeg er dessverre en sidesover.

HER kan du se videoen som inspirerte meg til å teste dette ut.

Du er velkommen til å følge meg på veien videre - og så krysser vi fingrene for et godt sluttresultat. Jeg ønsker deg en strålende dag videre! :-)

HER kan du lese om uke 1.

Fjern

Tenker du noen gang på hvor fjernt vi lever fra vår naturlige tilstand? Dag inn og dag ut med øynene våre klistret til en skjerm, med inaktive kropper. Hvor man sitter i ro mesteparten av dagen, og hvor det ikke er en selvfølge at man er ute i frisk luft mer enn et par minutter om gangen. Vi er pelsfrie pattedyr, som lever i en verden skapt av betong og elektronikk.

Hvis man ser på kroppene våre, er det logisk å tenke at vi egentlig burde leve i et tropisk klima. Vi har ikke pels eller fjær til å holde på varmen, så det naturlige ville jo vært å leve i et klima hvor kroppene våre hadde trivdes. Et sted hvor det er varmt nok til at man ikke fryser, men hvor det samtidig er nok vegetasjon til at man ikke brennes av sola. Vår nærmeste slektning er sjimpansen, som lever i nettopp et tropisk klima. Jeg hadde elsket å bo på et slikt sted - å være omringet av natur, og å kunne gå ut og plukke moden frukt rett fra kilden. Å kunne finne et fossefall å vaske seg i, eller å kunne gå rett ut i havet som det første man gjør om morgenen.

Det er ikke rart at det finnes så mange ulykkelig mennesker i denne verdenen. Så mange som sliter med kronisk stress, angst og depresjon. Alt er så fjernt. Alle andre dyr ser ut til å klare å leve i nået, men dette er noe de fleste mennesker sliter med. Vi har et konstant press på oss, og forventninger fra alle kanter. Vi har blitt tvunget inn i et system som slettes ikke passer for alle. I stedet for å leve ute i naturen i flokker, hvor livet går ut på å være i bevegelse, og hvor man spiser når man er sulten, og hvor man hviler når man er trett, lever man i egne hus på rekke og rad og etter fastsatte timeplaner. Man lever med konstante tanker om hva man burde være og gjøre, i stedet for å leve i nået.



Når jeg er omringet av natur føler jeg meg fri, åpen og selvsikker - naturen har stor makt.


Jeg tror vi voksne har mye å lære av barn. De er autentiske - de er ekte. De viser med hele seg hva de føler, de er nysgjerrige og utforskende, og de er ikke minst aktive. Når de er glade smiler og ler de, når de er lei seg gråter de, og når de er sinte gir de utrykk for dette også. Men jo eldre barna blir, jo mer sensurerer vi dem. Jo mer lærer vi dem at det ikke passer seg å vise visse følelser - og barna lærer dermed å undertrykke disse følelsene, i stedet for å lære måter å håndtere dem på. Dette er noe som vedvarer gjennom oppveksten, og man ender opp med å bli en voksen som undertrykker følelsene sine - noe som igjen kan føre til frustrasjon og andre problemer.

Man er utrolig priviligert som har et valg. Man trenger ikke å falle inn i allerede fastsatte roller, som har blitt bestemt av andre enn deg selv. Man trenger ikke å slå seg ned eller å få barn så fort man har mulighet til det. Hvis du vil noe annet, så har du et valg. Lev livet ditt slik som DU vil - så lenge det ikke skader deg selv eller andre. Livet ditt er kun ditt, det kan ikke kontrolleres av andre - og du kan uansett ikke kontrollere hva andre folk tenker om deg, så ta valg som gjør DEG lykkelig. Ta hensyn til deg selv, og ikke bare alle andre. Det er tross alt du som som skal leve ditt eget liv.

Ønsker deg en fin helg videre :-)

Trump og Irma

Ekstremvær: Orkaner og flom. Høye dødstall og enorme materielle skader. Tørke og matmangel. Poler som smelter og hogging av regnskog. Hva er det vi gjør mot oss selv og planeten vi bor på?

Har du hørt om "Earth Overshoot Day"? Det er datoen som markerer at vi mennesker har brukt opp Jordas ressurser for det året. I år falt denne datoen på 2. august. På litt over syv måneder hadde vi altså brukt opp ressursene som Jorda klarer å skape på ett år. Alt etter denne datoen kan sees på som overforbruk av Jordas ressurser. Dette tilsvarer at det nå i 2017 trengs 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av ett år. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig, og at vi er NØDT til å gjøre noe.

Akkurat Norges Earth Overshoot Day er beregnet til 18. april. Det vil si at dersom hele verden skulle levd som vi gjør i Norge, hadde verdens ressurser for det året vært opprukt allerede etter 3,5 måneder! Jordas ressurser hadde altså blitt opprukt dobbelt så fort, sammenlignet med hele verdens overshoot day.

Det er naivt å tro at man kan fraskrive seg alt ansvar, når hver eneste en av oss er med på å bidra til at ressurser brukes og til at verden forurenses. Hvor mye man er med på å påvirke dette, er noe man selv kan gjøre noe med. Med en stormakts-"leder" som tror at global oppvarming er en bløff skapt av Kina, og som trekker USA ut av Parisavtalen, sier det seg selv at man kan ikke bare kan sitte og vente på at resten av verden skal komme med en løsning, eller legge alt ansvar over på de store industriene: Vi som forbrukere og enkeltpersoner har stor makt, og vi KAN gjøre en forskjell.

Vi har alle hørt om regnskogen, og hvor fort store deler av regnskogen blir hogget ned. Det var forbrukere som var med på å protestere mot bruk av palmeolje i ulike produkter, når det ble kjent at regnskog hogges ned for å kunne produsere palmeolje. Dette er et flott eksempel på forbrukernes makt, og det er også et symbol på at de fleste nordmenn bryr seg om miljøet. Men sannheten er at palmeolje ikke er den eneste syndebukken som vi har makt til å gjøre noe med. Regnskog hogges også ned for å rydde plass til dyrking av soya - som igjen dyrkes på grunn av etterspørselen den har som billig dyrefôr. Og visste du at størsteparten av soya-importen i Norge går til nettopp det å fôre husdyr og fisk? "Ifølge Spire, som henviser til tall fra Statistisk Sentralbyrå, importerte Norge rekordhøye 900 000 tonn soya i 2013. Av dette gikk 205 000 tonn av restproduktet soyaskrå til husdyrnæringa, mens oppdrettsnæringa brukte 360 000 tonn". Dette er en sammenheng som folk flest neppe tenker over: At deres kjøp av animalske varer (kjøtt, egg og meieri) i stor grad er med på ødelegge regnskogen, som igjen er med på å skade miljøet. "Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Det er mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Karbonet omdannes til klimagassen CO2 når skogen brennes eller ødelegges". "Med tanke på milliardene Norge årlig gir til regnskogbevaring, vil det være både paradoksalt og kontraproduktivt å opprettholde en handel som indirekte bidrar til å legge press på regnskogen".

Det trengs enorme mengder ressurser for å drive med husdyrhold. " I forhold til dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene enda større. Kjøtt trenger 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser". Bare tenk på hvor mye mat og vann som trengs for å holde et dyr i live frem til slakt, og hvor lite av det man får igjen. Det høye kjøtt-, egg- og meierikonsumet som vi driver med i dag, er overhode ikke bærekraftig. "Omtrent en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes husdyrhold. Ny forskning viser at det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold har økt med 51 prosent i perioden 1961-2010".

Den gode nyheten er at man har et valg. Man trenger ikke å gi økonomisk støtte til disse industriene. Dersom etterspørselen av en vare synker, synker også produksjonen av denne varen. Vi lever i en tid når det å velge plantebasert mat er enklere enn noen gang før: Med haugevis av informasjon og oppskrifter på nettet og lett tilgjengelige varer i vanlige matbutikker. "When we know better, we do better" (James Aspey).

Hvis du vil finne ut hvor mange jordkloder som trengs for å støtte akkurat DIN livsstil, kan du følge denne linken: http://www.footprintcalculator.org
Jeg ble selv overrasket over mitt eget resultat, som havnet på 1,3 jordkloder (med en personlig Earth Overshoot Day den 13. oktober) - og dette er til tross for at jeg er veganer, at jeg resirkulerer og at jeg sjeldent bruker bil og fly (men jeg bor i et hus, har rennende vann og elektrisitet, i tillegg til at jeg av og til handler elektronikk og interiør som jeg "trenger"). Jeg gjorde et lite eksperiment, hvor jeg svarte nøyaktig det samme på alle spørsmålene, men hvor jeg svarte at jeg spiser kjøtt/egg/meieri hver dag (i stedet for aldri), og da endret resultatet seg til 3 jordkloder (og den personlige Earth Overshoot Day-en ble endret til den 1. mai). Så når jeg for tre år siden kuttet ut alle dyreprodukter, mer enn halverte jeg altså mitt eget økologiske fotavtrykk på jorda. Og det er en ganske god følelse, som jeg unner andre å kjenne på også.

HER kan du lese et av mine tidligere innlegg, om de etiske grunnene til å spise plantebasert.

Takk for at du tok deg tid til å lese. Jeg ønsker deg en fin dag videre!

Kilder:
http://www.bondebladet.no/nyhet/soyalandet-norge/
https://www.dagbladet.no/nyheter/i-dag-har-vi-brukt-opp-ressursene-for-2017/68557650
http://forskning.no/mat-husdyr-miljovern/2014/07/storfekjott-er-miljoversting
http://www.overshootday.org/about-earth-overshoot-day/country-overshoot-days/
http://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/regnskogen-bremser-klimaendringene

Bildedryss - September


September her i Nord-Norge har så langt minnet mer om sommer enn om høst. Jeg vil påstå at vi har hatt mer sol enn regn, og det eneste som viser at høsten kryper innpå, er trærnes skiftende farger. You know the drill: Her er halve september oppsummert i bilder :-)























 

Litt av maten jeg har lagd:






Oppskrift på vegansk sushi finner du HER.


Jeg elsker mango! Det er synd at det er så dyrt, hvis ikke hadde jeg spist det hver dag. Skive med avokado, sitron, salt og pepper.


Superenkle og gode middagskaker av kikerter - oppskrift HER. Til saus bruker vi vanlig Toro Peppersaus, hvor vi tilsetter vann og sojamelk.


Når man har få ingredienser hjemme, blir det simple retter. Fant DENNE oppskriften på hjemmelagd ertesuppe, som bare tok et par minutter å lage.


Vi er veldig glade i å teste ut nye retter - det er en del av moroa ved å lage mat. Denne retten var helt OK.


Deilig mangosmoothie. Blendet en frossenpose med mango, ananas og papaya sammen med ananasjuice.


Nice cream <3 Blendet frosset banan, myke dadler, kakaopulver og en skvett sojamelk. Så enkelt og så godt.


Lagde en veldig god nøttesjokolade. En håndfull hver med hasselnøtter, peanøtter og mandler hakket grovt, spredt over med smeltet sjokolade. Coop sine egne to mørke sjokolader er uten melk, og er både billige og gode.


 

Jeg leste to bøker: "Savnet i Baneheia" og "I et hus i Alvdal". Begge var veldig sterke bøker, da de er historier fra virkeligheten om barnemisbruk. Sistnevnte bok endte med en kort og grei oversikt over konsekvensene av å være utsatt for vold og seksuelle overgrep:




 

Den ene helgen dro vi hjem til samboers foreldre, hvor vi jobbet i flere timer med å gjøre klar ved til vinteren. Når vi begynte å bli sulte, lagde jeg og samboer to svære lasagneformer, og alle likte maten :-)  Etter maten ble det en tur opp i liften, selv om jeg var nølende siden jeg ikke er så glad i høyder - men den fine utsikten gjorde det verdt det :-)












Oppskrift på lasagne med kjøttfri saus HER og lasagne med spinat, linser og gulrot HER.
 

Det har blitt litt maling og ukulele-øving:








Man må jo starte et sted, får det nesten ikke enklere enn en C, haha.




Set-upen min i starten.


Jeg hadde glemt hvor vondt det er i starten. Men på bare et par dager var huden allerede herdet, og nå kjenner jeg så vidt at jeg er borti strengene.
 

Det ble også en liten date night med samboer <3


Ekspedisjonen skuffer aldri :-)


 

Jevnt over har det vært en god måned. Ønsker deg en fin dag :-)

Bildedryss - August #2


Her kommer et bildedryss fra siste halvdel av august:



Lillesøster og meg <3














Er man i Blåbyen, så er man i Blåbyen.


Er sjeldent i parken, men denne gangen ble det to besøk på to dager.










 

Litt av maten vi har spist:



Lasagne. Brukte DENNE oppskriften.





Vi hadde middagsbesøk av foreldrene og søsteren til samboer. Alle elsket maten, så det må kunne sees på som en suksess. For oppskrift på vegansk taco, sjekk ut DETTE innlegget.








Standard snacks til lillesøster når hun er på besøk :-)


Ikke noe vi spiste, men fant en potet som har lekt gjemsel i det ene matskapet, haha.


Det ble en liten dagstur til Harstad sammen med familien til samboer.




Jeg har alltid likt atmosfæren inne på Peppes, det er så koselig dekorering (men ble et litt uheldig bilde av samboer, haha).


Her er det vi bruker å spise på Peppes: Pizza man setter sammen selv. Toppingen bestod av tomatsaus, ananas, cherrytomat, semitørket tomat, avokado, rødløk og marinert aromasopp. Utrolig godt!
 

Tror det var i slutten av august at jeg så første sesong av serien "The Handmaid's Tale". Herlighet for en syk serie - akkurat slik jeg liker det, haha.

Ønsker deg en strålende dag!

Would you rather?

Jeg tenkte det kunne være morsomt å svare på noen "Would you rather"-spørsmål ("Ville du heller"-spørsmål), som en måte å bli enda bedre kjent med meg :-) Jeg vil ta utgangspunkt i engelske spørsmål, men jeg vil oversette dem til norsk i dette innlegget.

Ville du heller ha vært i fengsel i 4 år for noe du ikke hadde gjort, eller slippe unna med noe forferdelig du hadde gjort, men alltid leve i frykt for å bli tatt?
Heller det første - både fordi jeg da ikke hadde gjort noe forferdelig, og fordi jeg etter de fire årene hadde vært fri til å leve resten av livet som jeg ville. Mens ved sistnevnte måtte jeg ha levd med å vite om den forferdelige tingen jeg hadde gjort, i tillegg til å ha levd resten av livet i frykt.

Ville du heller at skjortene dine alltid skulle vært to størrelser for store, eller to størrelser for små?
To størrelser for store selvfølgelig. Comfort all the way.

Ville du heller ha mistet alle pengene og verdisakene dine, eller alle bildene du noen gang har tatt?
Okei, det er to grunner til hvorfor jeg velger det jeg gjør nå: 1) Jeg har ikke så mye penger eller verdisaker uansett, og 2) Bilder representerer minner for meg. Derfor ville jeg heller ha mistet alle pengene og verdisakene mine. Jeg kunne ha skaffet mer penger, men jeg kunne aldri ha fått tilbake bildene jeg hadde mistet.



Bilde av meg og hunden vår Terry, som døde for noen år siden <3 Jeg er så glad for alle bildene jeg har tatt opp gjennom årene.
 

Ville du heller ha levd hele livet ditt i en virituell virkelighet, hvor alle ønskene dine ble oppfylt, eller levd i det virkelige livet?
Hmm, første instinktet mitt sier selvfølgelig det virkelige livet, men dersom man hadde levd hele livet i en virituell verden, ville jo dette ha blitt virkeligheten din - hadde man i det hele tatt vært klar over at man levde i en virituell verden? Og hva skulle man gjort etter alle ønskene var oppfylt? Da hadde man ikke lenger hatt noe å strebe etter, og livet ville blitt utrolig kjedelig. Jeg tenker at ingenting slår the real deal, så derfor velger jeg det virkelige livet (med alle dets oppturer og nedturer).

Ville du heller ha vært alene resten av livet, eller til enhver tid vært omringet av irriterende personer?
Altså, jeg trives veldig godt i eget selskap, men som menneske tror jeg nok at alle hadde blitt gal av et helt liv uten interaksjon med andre mennesker, selv om de hadde vært irriterende. Jeg blir uansett ikke lett irritert - hvordan man oppfatter andre mennesker, har mye med egne tanker å gjøre.

Ville du heller ha levd i villmarka, langt fra sivilisasjonen, eller levd som hjemløs i en stor by?
Tror jeg hadde valgt villmarka, liker meg ikke så godt i store byer. Men da måtte jeg enten ha hatt en lavvo på vinterstid, eller selv å ha fått velge hvor i verden jeg skulle levd i villmarka.



 

Ville du heller ha vært den første personen til å utforske en planet, eller vært oppfinneren av kuren for en dødelig sykdom?
Sistnevnte såklart, selv om førstnevnte sikkert hadde vært kjempespennende (og skremmende).

Ville du heller vært fattig, men hjulpet folk, eller blitt ekstremt rik ved å skade folk?
Jeg kunne aldri ha gjort sistnevnte, så selvfølgelig ville jeg ha vært fattig, men hjulpet andre. Rikdom handler dessuten om mer enn bare penger.

Ville du heller ha funnet sann kjærlighet, eller en koffert med 5 millioner dollar?
Siden jeg allerede har funnet sann kjærlighet, ville jeg valgt kofferten, haha.

Ville du heller kunne teleportert deg hvor som helst, eller vært i stand til å lese tanker?
Jeg ville valgt å kunne teleportert meg hvor som helst (dersom dette ikke skadet meg). Bare tenk hvor mye av verden man kunne sett, helt gratis! Og hvis jeg hadde vært i fare kunne jeg bare teleportert meg vekk. Jeg ser ikke for meg at det å lese andres tanker hadde ført til noe positivt, så jeg ser ingen grunner til å velge det.

Det var noen randome "Would you rather"-spørsmål, legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes om slike type innlegg :-) Ønsker deg en fin dag!

Svar på spørsmålsrunde

Her kommer svarene på spørsmålsrunden - vær forberedt på et langt innlegg :-)

Hva er en duft som bringer frem gode minner hos deg?
Lukta av våt jord/gress - det minner meg om campingferie i Skellefteå, som vi dro på nesten hvert år når jeg var liten.

Er du utdannet? Hvis ikke, hva ønsker du å studere?
Ja, jeg ble ferdig utdannet som barnehagelærer nå i år :-)



 

Jobber du? med hva isåfall?
Jeg jobber ikke akkurat nå, nei. Jeg hadde lyst på et pause-år før jeg gikk ut i full jobb, så akkurat nå er jeg på utkikk etter en passende deltidsjobb. Det er så mye jeg kunne tenkt meg å jobbe med/som, jeg kunne f.eks. godt ha tenkt meg til å leve av skriving.

Favoritt-tvprogram som barn?
Hmm, jeg var veldig glad i TV når jeg var barn, så jeg hadde mange favoritter. Topp fem må nok ha vært Mummitrollet, Tapper den pysete hunden, Grøsserne, Pokèmon og Samurai Jack.



 

Hei! Det er mye mulig du har svart på dette spørsmålet på dine innlegg, men jeg spør likevel. Hvor, hvordan og når startet din interesse (eller hva man kan kalle det for) for dyrevelferd, miljø og slik, som igjen gjorde at du valgte å spise vegansk kost. Stå på, du er et tverst gjennom godt menneske! <3
Hei! Tusen takk for den utrolig fine kommentaren, jeg blir helt varm i hjertet! <3
Hmm, jeg tror faktisk ikke jeg har skrevet om akkurat dette, så takk for et godt spørsmål. Jeg har alltid vært veldig empatisk: Når jeg var barn klarte jeg f.eks. aldri å træ en levende mark på en fiskekrok - jeg hadde rett og slett ikke samvittighet til å gjøre det. Jeg kunne jo se at marken sprellet som en gal når andre gjorde det, så jeg skjønte jo at den fikk vondt. Jeg klarte heller ikke å drepe en fisk hvis jeg var på fisketur, fordi måten fisken ble drept på var så fæl. Når jeg var yngre var jeg av og til på besøk hos den biologiske faren min, og han hadde sauer. Jeg og søsteren min "fikk" en sau, som liksom var vår. Vi gav henne et navn og alt, og vi pleide å gå opp i fjøsen for å være sammen med henne. En av gangene vi kom på besøk, skulle vi gå i fjøsen og hilse på henne, men alle sauene var borte. Vi lurte selvfølgelig på hvor de var, og fikk da vite at alle sammen hadde blitt sendt til slakt. Jeg ble utrolig lei meg og sørget selvfølgelig over sauen vår, som vi ikke engang hadde fått sagt hadet til. Jeg har alltid elsket dyr, og når jeg var liten hadde jeg alltid samme svar på spørsmålet om hva jeg skulle bli når jeg ble stor: Dyrlege (og "veterinær" etter at jeg lærte dette ordet, haha). Denne drømmen ble knust når jeg fant ut at en stor del av jobben går ut på å avlive dyr - det var jo ikke det jeg ville. Så man kan vel kanskje si at jeg alltid har brydd meg om dyrevelferd (noe de fleste barn instinktivt gjør). Men det som i senere tid inspirerte meg til å bli veganer, var at lillesøsteren min ble vegetarianer når jeg var 15-16 år gammel. Via henne fikk jeg mye informasjon som jeg ikke var klar for å ta innover meg ennå, men jeg kjente jo innerst inne at jeg var enig, selv om jeg ikke følte meg klar til å la atferden min gjenspeile holdningene mine. Så søsteren min var vegetarianer i 5 år, før jeg selv bestemte meg for å bli veganer. På forhånd brukte jeg mye tid på å finne informasjon på nettet, og jeg så ulike dokumentarer og videoer av veganske YouTubere (noe som inspirerte meg mer og mer). Når jeg så flyttet for meg selv i 2014, ble jeg veganer over natten :-) Det var via all den nye informasjonen (om kjøtt-, egg- og meieriindustrien) at jeg også ble interessert i miljøet, men jeg er veganer på grunn av dyrene. (Jeg legger link til de ulike videoene som inspirerte meg, nederst i innlegget) :-)

Favorittfilm og serie?
Åj, den er vanskelig å svare på altså - jeg elsker så mange filmer og serier. Jeg klarer ikke å velge én favoritt, så det får bli flere.
Filmer: Disney/Pixar-filmer slår aldri feil. Mine favoritter (i tilfeldig rekkefølge) er: Skjønnheten og Udyret, Herkules, Mulan, Tarzan, Tangled, Moana, Løvenes Konge, Toy Story, Oppdrag Nemo, Wall-E, De Utrolige, Monsterbedriften, Ringeren av Notre Dame, Inside Out, Spirit, Min bror bjørnen (og også filmene Shrek, Coraline og Istid). Ellers elsker jeg psykologiske thrillere, drama og science fiction-filmer. Jeg elsker f.eks. Interstellar, Inception, Shutter Island, Memento og The Matrix (og så blir jeg også nødt til å nevne Harry Potter-filmene).
Serier: Tror ikke jeg har noen favoritt, men de jeg har sett og likt godt/elsket er: Dexter, Misfits, Friends, Westworld, American Horror Story, Black Mirror, 13 Reasons Why, Frustrerte Fruer, Supernatural, The Walking Dead, Breaking Bad og Game of Thrones.



Kiruna-festivalen, 2010 <3
 

Hvilken type musikk liker du? Favorittlåta di for tiden?
Åh, jeg liker så masse forskjellig. Når jeg var ungdom elsket jeg rock og metall, og det gikk mest i Bullet For My Valentine, Linkin Park, Slipknot, Kamelot, Thirty Seconds to Mars, Evanescence, Dream Theather og Queen. Jeg var også veldig glad i Eminem. Midt i tenårene ble jeg veldig glad i Muse og Kent. Rock vil alltid ha en plass i hjertet mitt, men nå liker jeg litt roligere musikk. Jeg elsker sanger med 50-talls-feeling, slik som Robbie Williams sitt album "Swings Both Ways". Jeg kom nettopp over sangeren LP (Laura Pergolizzi), og hører sangene hennes på repeat for tiden (går for det meste i albumet hennes "Lost on You"). Andre eksempler på sanger jeg liker for tiden er:
-Kodaline - Brother
-Coldplay - ALIENS
-Halsey - Young Gods
-Harry Styles - Sweet Creature/Sign of the Times/Kiwi
-Tash Sultana - Notion/Youth
-Ibeyi - River
-Elsker også Disney-sanger, haha.

Hvilken land ønsker du å besøke?
Det landet som står øverst på reiselisten min nå er Tyskland. Jeg har skikkelig lyst til å besøke Berlin, som har blitt kåret til verdens vegan-hovedstad. Kunne også tenkt meg å besøke Australia, Thailand, Island og Italia.

Hvilken land har du besøkt?
Jeg har vært i Sverige, Danmark, Spania og Hellas.



Zakynthos, 2013 <3
 

Kan du fortelle om hvorfor du er veganer, hvordan det var å endre matvaner osv?
Jeg har skrevet et eget innlegg om dette tidligere, kalt "Hvorfor er jeg veganer?", det kan du lese HER :-) Den korte versjonen er at jeg er imot all form for bruk og utnytting av dyr (enten det er til mat, klær, forsøk eller underholdning). Jeg er veganer fordi jeg innså at atferden min ikke stemte overens med holdningene mine. (Atferden min: Spiste dyr og bidro med økonomisk støtte til industrier som utnytter og dreper dyr. Holdningene mine: Jeg elsker dyr og ønsker dem ikke noe vondt. Hatet at dyr måtte dø for at jeg skulle spise, men trodde at det måtte være slik).

Hvis man ser på disse to faktaene: 1) Dyr er sansende, følende individer, som har lyst til å leve (og som ikke fortjener å dø), og 2) Vi trenger verken kjøtt, egg eller meiereprodukter for å overleve eller for å holde oss friske - det er tvert imot mye bedre for både helsen vår og for miljøet (og såklart dyrene) å spise plantebasert. Så sett fra et etisk og logisk synspunkt (med disse to faktaene som utgangspunkt), er det da riktig av oss mennesker å drepe dyr for mat? Når man ikke trenger å drepe dyr for selv å overleve eller for å holde seg friske, hvorfor skal man da gjøre det?

I forhold til det å endre matvaner: Siden jeg bestemte meg for å bli veganer på et etisk grunnlag, var ikke det å spise kjøtt, melk eller meieriprodukter lenger et alternativ for meg, så jeg synes ikke at det var noe vanskelig å endre matvanene mine. Jeg så ikke lenger burger, kjøttdeig, egg, ost eller yoghurt, alt jeg så var lidelsen som dyr måtte ha gått igjennom før disse produktene nådde butikkhyllene. Det føltes veldig godt å endre hva jeg spiste - etter å ha gjort den "connection"-en hadde jeg ikke lenger samvittighet til å spise slik som jeg alltid hadde gjort. Selve det å spise vegansk var enkelt: Det finnes jo millioner av veganske oppskrifter på nett (det er bare å Google hvilken som helst matrett med "vegansk" foran), men det å måtte lese innholdsfortegnelsen på hver vare jeg ville kjøpe var helt nytt for meg. Men dette er noe man kun trenger å gjøre i starten, man lærer jo hvilke varer som inneholder hva. Nå leser jeg kun bakpå en vare dersom varen er ny for meg :-) Alt i alt var det mye lettere å bli veganer enn jeg hadde trodd det skulle bli, og det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke ble det tidligere :-) Tror kanskje jeg kommer til å lage et eget innlegg om hvordan man kan gå frem (typ steg-for-steg) hvor jeg kommer med konkrete tips, så takk for inspirasjon til nytt innlegg :-)

Favorittdrikke? Favorittmat?
Drikke: Vann, haha. Er også glad i ananasjuice og smoothie.
Mat: Igjen, veldig vanskelig. Det finnes så utrolig mye god vegansk mat, men det jeg liker best må nok være taco, nice-cream og kanskje sushi. Er også veldig glad i frukt (favoritten er vannmelon) og stekt potet og søtpotet, haha.



 

Om du hadde 100 000 kroner og måtte bruke alle pengene på en gang på en ting, hva ville du brukt dem på?
Det var et veldig godt spørsmål. Det er tre ting jeg ville valgt mellom: Enten reise jorden rundt, betale ned studielån eller starte en egen sanctuary for redningsdyr. Mest sannsynlig det siste.

Sånn, det var alle spørsmålene. Dette var et veldig morsomt innlegg å skrive, og jeg håper ikke svarene mine ble alt for lange, haha (men det er sånn jeg er - jeg sliter med å holde meg kortfattet når det gjelder tema som engasjerer meg). Tusen takk til alle som bidro med spørsmål, dere er supre :-)

Håper du får en strålende dag :-)

YouTube-videoer som inspirerte meg til å bli veganer:
-101 reasons to go vegan
-Gary Yourofsky - The Most Important Speech You Will Ever Hear
-En annen god video som jeg har sett i ettertid: This is your wake up call!

Dokumentaren jeg så som inspirerte meg enda mer:
-Forks over knives (helse) - ligger på Netflix.
Andre dokumentarer jeg anbefaler:
-Cowspiracy (miljø) - ligger på Netflix.
-Earthlings (etikk).
-Smaken av hund (Norge)
-Land of Hope and Glory (etikk).
-Djurfabriken, fra Sverige.

Skogsøya

Her kommer en liten bilde-bonanza fra forrige lørdag :-) Vi dro til Skogsøya sammen med familen til samboer. Jeg hadde en skikkelig dårlig dag, men samboeren min overtalte meg om bli med, selv om humøret mitt fortalte meg at jeg absolutt ikke ville dra. Heldigvis trosset jeg det dårlige humøret mitt, for vi endte opp med å få en veldig fin tur :-)



Vi hadde egentig tenkt oss et annet sted, men havet var ikke enig, så vi snudde og dro til Skogsøya i stedet.




Se på det vakre, grønne havet <3






Det spøker visstnok i denne kirka - de døde har gudstjeneste ved midnatt.




Så koselig <3








Det var en skikkelig morsom hinderløype på øya, så vi var masse i bevegelse.




Samboer ropte ut at han så en hare, men jeg gikk glipp av det :-(




Jeg hadde så lyst til å prøve meg i klatreveggen, men neglene mine var for lange til at jeg fikk ordentlig grep, haha.


Damn you, nails (det er store ord fra en tidligere neglebiter, haha).


Etter noen timer dro vi tilbake igjen.

Ebba Haslund debuterte i 1945 med en novellesamling fra okkupasjonstiden. 50- ?rsjubileet som forfatter markeres med en ny roman,


 

Jeg er glad for at samboeren min har en aktiv familie som er mye ute - tror nok at jeg har godt av å bli med på slike turer :-)

Ønsker deg en fin dag videre :-)

Filmtips

Siden det er fredag og siden jeg elsker å se film, har jeg i dette innlegget samlet filmer jeg anbefaler å se, inn under ulike film-sjangre. (Jeg setter andre filmsjangre i parantes bak de filmene som er like mye den andre sjangeren også). Så dersom du er på leting etter filmtips: Look no further!

SCI-FI
-Interstellar
-War of the Worlds/Klodenes Kamp (skrekk)
-A.I.
-The Matrix
-Avatar (fantasy)
-Sunshine
-The Martian
-Sector 9
-Surrogates (crime)
-Minority Report (crime)
-Children of Men
-Chappie
-Source Code
-Gravity
-Prometheus (skrekk)
-Divergent (adventure, mystery)

(PSYKOLOGISK) THRILLER
-Mr. Brooks (crime, drama)
-The Machinist
-Memento
-The Jacket
-Unbreakable
-Law Abiding Citizen (crime, drama)
-Kiss the girls (crime, drama)
-Along came a spider (drama)
-Seven (crime)
-The Strangers (skrekk)
-White Noise
-Dark Water (skrekk)

SKREKK
-The Woman in Black
-The Conjuring 1 & 2
-The Purge
-Cloverfield
-Insidious
-The Descent
-Hush
-The Babadook
-Sinister
-I Am Legend (drama, sci-fi)
-Orphan
-The Orphanage
-The Uninvited
-The Unborn
-Interview with the Vampire
-The Skeleton Key
-The Exorcism of Emily Rose

FANTASY
-Pans Labyrint (skrekk)
-The Hunger Games (action, sci-fi)
-Harry Potter
-Benjamin Button
-Ringenes Herre (adventure, drama)
-Mr. Nobody
-The Age of Adaline
-Pirates of the Caribbean (action)
-Hellboy (action, skrekk)
-Life og Pi
-Charlie og sjokoladefabrikken
-Click
-Wanted (action)

DRAMA
-The Prestige (mystery, sci-fi)
-Hacksaw Ridge
-The Sixth Sense (mystery, thriller)
-The Impossible (thriller)
-The Green Mile
-Shawshank Redemption/Frihetens regn
-Saving Private Ryan
-Forrest Gump (komedie)
-The Lovely Bones/Alle mine kjære (thriller)
-The Illusionist (mystery)
-Allied (action, romance)
-Ex Machina (mystery, sci-fi)
-Evig solskinn i et plettfritt sinn

KOMEDIE
-21 Jump Street
-22 Jump Street
-Ace Ventura 1 & 2
-Kick Ass (action)
-Intouchebles (drama)
-Focus (drama)
-Zombieland
-Going in style
-Shawn of the Dead
-The Wolf of Wall Street
-Let's be Cops
-The Truman Show
-Men in Black (sci-fi)

ACTION
-Marvel-universet: The Avengers, Captain America, Thor, Iron Man, Doctor Strange, Guardian of the Galaxy, osv. (adventure, sci-fi)
-Inception (adventure, sci-fi)
-Batman-trilogien (Batman Begins, The Dark Knight og The Dark Knight Rises).
-Deadpool (comedy)
-Kingsman: The Secret Service (adventure, comedy)
-Okja (adventure, drama)
-Cloud Atlas (drama, mystery)
-Edge of Tomorrow (sci-fi)

ANIME
-Spirited Away
-Howl's Moving Castle
-Your Name
-The Secret World of Arrietty
-Ponyo
-Wolf Children
-Pricess Mononoke
-Grave of the Fireflies
-The Garden of Words

ANIMASJON
-Spirit
-Min bror bjørnen
-Skjønnheten og Udyret
-Ringeren av Notre Dame
-Monsterbedriften
-Oppdrag Nemo
-Tarzan
-Mulan
-Moana
-Toy Story 1, 2 og 3
-Løvenes Konge 1 og 2
-Tangled
-Big Hero 6
-Frozen
-Kubo and the Two Strings
-Coraline
-Shrek
-Istid

GRÅTE-FILM
-Okja
-If I Stay
-Hachi: A Dog's Tale
-The Boy in the Striped Pajamas
-My Sister's Keeper
-Me Before You
-Land of Hope and Glory (dokumentar)

DOKUMENTAR
-The Cove
-Forks over Knives
-Cowspiracy
-Earthlings
-Fallet Kevin/Kevin-saken

Jeg er alltid selv på utkikk etter gode filmer å se, så jeg håper denne listen kan være nyttig for andre. Ønsker deg en fin dag! :-)

Les mer i arkivet » Mars 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
Renate Steffenhaugen

Renate Steffenhaugen

23, Sortland

Hei! Jeg heter Renate og kommer fra Nord-Norge. Jeg har merket at skriving har en terapautisk effekt på meg, så planen er å bruke denne bloggen til å reflektere rundt livet og verden vi lever i og generelt skrive om alt som interesserer meg. Jeg er en stor fan av åpenhet og bryting av tabuer, så jeg føler at det er på tide at jeg selv bidrar til dette. Jeg brenner for temaene psykisk helse og veganisme.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker